Natten var kreativ, og to nye tekster har sett dagens lys. Jeg har undret meg mye over nummenheten de siste månedene, og Vitamin N har jeg jo levd på i flere tiår. Disse tekstene leses fint mot hverandre.
Nummenhet er:
Livsgnist som ulmer.
Bein som er tunge.
Nærvær som glipper.
Håp som er gjennomskuet.
Blikk som flakker.
Hvile som ikke virker.
Framtid som ikke kaller.
Sammenværen som ikke kjennes.
Relasjoner som mangler.
Sanser som ikke undres.
Glede som gjemmer seg.
Handling som uteblir.
Lengsel som har mistet retning.
Skritt som er korte.
Langsomhet som ikke velges.
Rytmer i ulage.
Verdier på vandring.
Muligheter blir til byrder.
Frihet blir til krav.
Støy i stillheten.
Tanker i en evig rundkjøring.
Mening uten røtter i kroppen.
Et liv som ikke går opp.
Vitamin N:
Sol i ansiktet.
Regn i håret.
Bark mot fingre.
Fuglesang.
Mose under bare føtter.
Lukten av jord.
Ville dyr.
Trær med levde liv.
Sjeleglitter i bølgene.
Vind mot huden.
Hjertet som slår.
Pusten som går.
Handling og latter.
Vann rundt kroppen.
Stille sus i trekronene.
Tid som bebos.
Bølger som hvisker til svabergene.
Majestetiske fjell.
Nærende utsikt.
Meningsfull innsikt.
Livet som lever i oss.
Undringeufori.
(N=natur)
Gir det mening?
Så nydelig, og så dypt gjenkjennelig.
Takk for at du setter ord på og deler!
Jeg skal gå ut og klemme et tre,
og så, med Helge Torvund, gå heim og kysse min kvardag.
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Gjorde veldig godt å sette ord på det også!
I går hadde jeg «hav over hodet» – det var også veldig godt.
«Gå heim og kysse min kvardag» – nok en innertier fra Torvund. Takk!