Fant en referanse til en brevveksling i en bok av Paul Kingsnorth, og vips så var den på vei fra eBay. Tittelen på boka er «Distant Neighbours – The selected letters of Wendell Berry and Gary Snyder«. Boka er redigert av Chad Wriglesworth, og gitt ut av Counterpoint Berkeley i 2014. Her er det mye respekt og gjensidig beundring!
I alt er det 240 brev over en periode fra 1973-2013. Berry er kristen og Snyder buddhist. Ingen av de er mainstream i disse retningene, og begge bor på småbruk i USA. De er poeter/forfattere, og reiser rundt og leser opp/holder kurs.
Jeg har plukket ut noen avsnitt som jeg la spesielt merke til. Først fra et brev Berry skriver i august 1978:
What I´m beginning to see as the highgrade badness that is evil is the assumption that there is noe value or order that precedes or outranks the human – that there is no mystery, no occasion for awe or deference. In practice, this seems to manifest itself in the willingness to decide for other people, usually by way of technological feats: depletions of nature, production of lethal substances such as atomic wastes, genetic and reproductive «egineering», etc. It is technological despotism.
Wendell Berry
Neste er fra et brev Berry skriver i april 1980:
I wonder if it might not be possible to define a western theology, sufficiently responsive to Biblical tradition, that would not alienate a Buddhist such as yourself. The question may be merely naive, yet I think Thomas Merton had it much in mind. I don´t think of this question because of any competence in theology of any kind, but because secterianism has always troubled me. People more knowing and experienced than I have testified that all religions are one. I suspect so, but perhaps only because I would so like to find that they are.
Wendell Berry
Denne dialogen mellom den kristne og buddhisten var veldig spennende. Den starter på s. 56, og bærer preg av respekt og søken etter «felles rom». Berry skriver litt om amish-folket, og det er neppe de han sikter til når det gjelder sekterisme. Jon Fosse kalte kvekerne sekteriske (i en biografi). Kvekerne er ikke nevnt enda, men i et langt brev i juni 1980 skriver Berry (s. 65):
… experience has also required me to mistrust the authority of the individual conscience, or «inner light», or what you call «teachings direct from the human mind». Or inspiration, or revelation or vision.
Wendell Berry
Jeg kjenner ikke til noen andre trosretninger som snakker om det indre lyset enn kvekerne. Litt senere skriver han om dualistene som skiller mind/matter (s. 69):
… the wish to be freed by technology, etc. for pursuit of higher things. It´s a cheap out – getting shed of bodily demands and disciplines on order to specialize in thinking or meditating or praying or whatever the hell it is they do.
Wendell Berry
Ser det blir mye sitater fra Berry her, og jeg tror det er tilfeldig. Kan også hende det er flere brev fra ham som er bevart. Så detaljert har jeg ikke gått inn i materien. Men, her er et sitat fra Snyder (s. 74 – 1980):
… No high culture without low culture. There is just low quality culture, and high quality culture – and low quality means monoculture, spectator, commercialized culture.
Gary Snyder
Det har gått 26 år siden han skrev dette. Globalisering og kommersialisering har skutt voldsom fart på denne tiden, og smarttelefoner har gjort oss til tilskuere i veldig stor grad. Montro hva han hadde sagt i dag? Hvor lav kan egentlig en kultur bli? Og hvor høy?
Litt senere (juni 82, s 97) skriver Snyder om enkelhet, etter at Berry har skrevet om at han lengter etter det i brevet før. Snyder har lite til overs for enkelheten, og skriver:
What´s this about a simplified life? I tell people who are interestet in that, that they should be single and get a rented funished room somewhere sourth of Market Street in San Francisco above a twenty-four hour cafeteria. There´s a lot of old retired railroad men and divorces down in there who are having a good simple life. I guess the answer to complexity, seriously, is organization: and the acceptance of necessity of maintenance. I always liked the quote, «Energy flowing through a system tends to organize the system.»
Gary Snyder
Det lå liksom litt i kortene at Arne Næss måtte dukke opp, og første gangen det skjer er i et brev fra Snyder i februar 1986 (s. 139). Her skriver han:
… The choice of the word egalitarian by Næss I believe – was a poor one, but his qualifications of the intentions of that use clear it up. And of course, one one level, it can be argued that all creatures are equal in value, but that is within a very sophistical framework – such as Dogen´s philosophy, which proposes that all things are equal while different, bigger and smaller, eating and being eaten, but on a very deep level, still equal.
Gary Snyder
Siste gangen jeg så dette argumentet var i boka til Donna Haraway. Så denne innvendingen er på ingen måte ny, og jeg regner med Arne må ha svar på den flere ganger. Jeg tenker at dette er forskjellige måten på å beskrive at alt er sammenvevd. «Ja, mennesket står over dyr og planter – men uten dem er vi f**.» Dermed står vi ikke «over» likevel. Her savner vi rett og slett et godt språk, og jeg har forsøkt meg med «sammenværen» (eng. «interbeing»).
I svaret Berry skriver senere samme måned svarer han på Snyders innvending (og skriver at han har tatt utgangspunkt i boka Deep Ecology av Sessions and Devall). Han skriver på s. 143:
I do think that book is irresponsible in its terminology, and not very clear or specific in its application. On page 67 it says:; «… all organisms and entities in the ecosphere … are equal in intrinsic worth. Næss says that biocentric equality as an intuition is true in principle, although in the process of living, all species, use each other as food, shelter, etc.» I can understand the usefulness of a principle that cannot be fulfilled in practice, but I can´t see the usefulness of a principle that must be contradicted in practice. Once use is allowed, which it obviously must be, then one´s equality with what one uses just disappears as an issue; then the issues are the very particular and practical ones of how and how much to use, which I don´t think can be resolved philosophically. What is called for almost immediately is the study of good local practice, with examples. I don´t think Deep Ecology addresses itself very competently or directly to this problem, which is in fact, the issue of work, which I think that you yourself have always dealt with responsibly – though you have not, of course, yet dealt with it fully. Nob0dy, I think, has yet dealt with it fully; we are all feeling our way in the dark.
Deep ecology seems to me to be comfortable with the issue of preservation, uneasy with the issue of use. My impression is that this is generally true, so far, of the conservation or ecology, or environmental movement. It shies off the issue of use because that is ultimately the issue of how you live, how you work. I think that I am shying off that issue myself, much as it means to me, simply because of my bewilderment about it: how much of my involvement i what I don´t like (internal combustion, air travel, etc) is necessary, and how much is just inertia or self-indulgence?Wendell Berry
Litt senere i samme brev skriver han om kulturforandring, og dette er enda mer sant nå enn da han skrev brevet:
… The cultural part takes so long – maybe to long now – because it requires not just the knowledge to use power but also the knowledge to restrain and withhold power.
Wendell Berry
I det samme brevet er han også innom befolkning, og skjønner ikke hvordan noen «can responsibly determine and prescribe an optimum human population». Han skriver videre (s. 148-49):
… A lot of monstrosity could be the result, and I unhesitatingly prefer extinction to monstrosity.
The idea that there are «too many» has been devastatingly consequential in our time. The idea that there were too many Jews resulted in the murder of 6 million of them. In our country the idea, dominant for the last forty years, that there are too many farmers has resulted in the dispossession and migration of perhaps 30 million farm people. I see no reason at all to trust human judgement in such matters.
I don´t have an adequate answer to the «population problem,» and I don´t believe anybody else does. My belief is still that, now in the United States, the problem is secondary to those of use, consumption, and pattern. It seems questionable to me whether it is useful to argue about population from necessity. From nature´s point of view, probably, no human are necessary.Wendell Berry
Etter det lange brevet svarer Snyder at han aldri svarte på brevet (i et brev januar 1987, s. 152), men kommenterer det bare slik:
I respect and I think I understand your position, and I guess I´m more «mystical».
Gary Snyder
Denne respekten er noe som går igjen i brevvekslingen, og det går begge veier. De har en del forskjellige synspunkter, men er «tvillingsjeler» på et dypere nivå. Og de står i livet som alle oss andre. Berry skriver i et brev januar 1987 (s. 153):
… I´m hoping that, by saying no a little more, I can have a little more leisure and order in my life. The problem, of course, is that I´m no altogether in charge of my life.
Wendell Berry
Han kunne heller ikke skylde på smarttelefon og internett tilbake i 1987. Men datamskinen gjorde sitt inntog. Dette blir nevnt i et brev Snyder skriver i mars 1988, der han har skrevet med håndskrift ved side an utskriften: «This is my Macintosh. It is loyal and obedient most of the time.» Da hadde nettopp Berry skrevet et essay i Harper (1987) med tittelen: «Why I am Not Going to Buy a Computer«. (Ser at dette også er gitt ut i bokform – 2018, Penguin.)
I et brev som starter på s. 156 forteller Gary Snyder at han og livsledsageren har bestemt seg for å leve på en ganske alternativ måte. Hvordan skal jeg ikke avsløre, men Berry holder ekteskapet høyt (som kristen). Likevel skriver han i neste brev (s. 159): » I will worry about you some, foir the same reason that I wish you well: I am your frient. You are as welcom inn my life as you ever were...»
I september 1989 dukker det opp et boktips i et brev fra Berry. Det er boken til Philip Sherrard – The Eclips of Man and Nature fra Lindisfarne Press, som er den beste boken Berry har lest om natur og kristendom. Ser ut som den er «veldig utsolgt» – ligger et eks til nesten 1000,- på Ebay.
I et brev i 1994 skriver Snyder et svar til Berry om fellesskap og det ikke-menneskelige (s. 184):
I appreciate your small but potent point, that the community can and must include non-human members. (The problem I have always had with «biocentric deep ecology» rhetoric is its ungroundedness. As soon as it gets down to cases, it has to be a community excercise.)
Gary Snyder
De siste 50 sidene var mest om hvordan de kunne treffe hverandre, så her har jeg ikke tatt med noen avsnitt. Boka er et varmt og respektfullt møte mellom to vise mennesker, og anbefales på det varmeste! 🙂
Wriglesworth, Chad (red) (2014) Distant Neighbours – The selected letters of Wendell Berry and Gary Snyder
Counterpoint
