Arealendringer og arealtap går sterkt inn på meg, og det er tungt at så få andre har samme opplevelse. Snarere tvert i mot. I går kveld ble det klart for meg at det er en sammenheng mellom hva vi gjorde på 1800-tallet da mange emigrerte til USA, og det vi gjør i dag lokalt. Dermed ble denne teksten født.
Ta land
På slutten av 1800-tallet forlot mange Norge for «å ta land» i USA. Urfolk som bodde der ble fratatt land, rettigheter og livsgrunnlag. Blindsonene var mange, og vi var de gode. Blindsonene er fortsatt mange.
I dag tar vi fortsatt land. Arealendringer er den største drivkraften bak tapet av naturmangfold, og det bidrar ikke positivt til å snu klimatrusselen. Mennesker blir sjelden drept, slaktet eller fordrevet i vår tid, men det er fortsatt noen som bor der. Arter vi ser, og som er usynlige for det blotte øye. Landskaper som mister sin egenverdi, og sprenges flate.
Historien gjentar seg på et enda dypere nivå. Hvor lenge kan vi fortsette?
