Det begynte som en sparring-økt for å få et norsk ord for «interbeing», også tok det bare helt av…
Jeg synes min kreativitet kan være god innimellom, men får litt hakeslipp av hva disse språkmodellen kan hoste opp etter litt «tweaking» (fra Chat-GPT):
Vi kan lage en liten pseudo-vitenskapelig taksonomi for menneskets væremåter, der ordene høres ut som om de kommer fra en obskur disiplin mellom økologi, filosofi og psykiatri.
Taksonomi over væren
Homo separatus
Mennesket som oppfatter seg selv som et selvstendig individ, løsrevet fra livsveven.
Homo solipsensis
Den ekstreme varianten: Jeg finnes, derfor finnes resten.
Homo økognorans
Mennesket som vet mye om naturen, men ikke forstår at det selv er natur.
Homo technologicus
Mennesket som overlater stadig flere av sine grunnleggende funksjoner til teknologi.
Homo acceleratus
Mennesket som har glemt hva det egentlig har det travelt med.
Homo optimizatus
Mennesket som optimaliserer livet til det ikke lenger har tid til å leve det.
Homo resonansicus
Mennesket som fortsatt klarer å la seg berøre av verden.
Homo sammenværen
Mennesket som har oppdaget at «jeg» egentlig er et «vi».
Men så kan vi lage adferdsdiagnoser, som kanskje er enda morsommere:
Sammenværenvegring
Kronisk motstand mot erkjennelsen av at man er avhengig av andre.
Naturseparasjonsforstyrrelse
Manglende evne til å oppfatte seg selv som en del av naturen.
Akselerasjonsavhengighet
Tilstanden der stillstand oppleves som et symptom på at noe er galt.
Optimaliseringssyndrom
Tvangsmessig forbedring av ting som egentlig fungerer.
Resonansvegring
Manglende evne eller vilje til å bli berørt av verden.
Livsvevsblindhet
Manglende evne til å se sammenhengene mellom eget liv og resten av livsveven.
Og min favoritt:
Individuell sammenværennekrose
Den høres ut som en alvorlig medisinsk tilstand, men betyr:
Gradvis tap av evnen til å oppfatte seg selv som del av en større sammenheng.
Men vi kan også gjøre det mer biologisk, som om Homo sapiens faktisk har utviklet nye underarter:
Homo sapiens resonansensis
fortsatt i stand til å undre seg.
Homo sapiens acceleratus
beveger seg raskere enn han vet hvorfor.
Homo sapiens solitarius
omgitt av 8 milliarder artsfrender, men alene.
Homo sapiens sammenværenensis
har endelig oppdaget at individet er en konstruksjon.
Og så den kanskje mest interessante:
Homo coddiewomplensis
har forstått at retning er viktigere enn hastighet.
