I boka «Sand Talk – How Indigenous Thinking Can Save the World» av Tyson Yunkaporta får vi et innblikk i urfolks syn på verden. Jeg kan fortsatt kjenne på en intuitiv kolonial tilnærming til virkeligheten, så boka var en fin påminnelse om å heve blikket. Bli mer bevisst. Her er noen smakebiter.
The war between good and evil is in reality an imposition of stupidity and simplicity over wisdom and complexity.
Tyson Yunkaporta, s. 3
Han er stadig innom hvordan det er vanskelig å oversett urfolks opplevelse til vanlig engelsk. For eksempel er drømmer viktige, men i hans kultur rommer det mye mer enn det vi forbinder med drømmer. Han gir et eksempel på hvordan drømmer kunne vært oversatt:
… suprarational interdemensional ontology endeogenous to custodial ritual complexes…
Tyson Yunkaporta, s. 19
Og da blir det jo tydelig at det ikke er så enkelt å føre en samtale…. Å forstå hverandre. Dette er en gjennomgangstone i boka, og blir veldig tydelig her:
First Peoples and Second Peoples, however, seems to have fundamental disagreement on the nature of reality and the basic of laws of existence. First Peoples´ Law says that nothing is created or destroyed because of the infinite and regenerative connections between systems. Therefor time is nonlinear and regenerates creation in endless cycles. Second Peoples´ law says that systems must be isolated and exist in a vacuum of individual creation, beginning in complexity but simplifying and breaking down until they meet their end. Therefore, time is linear, because all things must have a beginning, middle and end.
Tyson Yunkaporta, s. 44-45
Nå kjenner jeg at jeg blir mer og mer First People, og det er spennende å se at han skriver «Law» med stor bokstav første gang. Kanskje er det tilfeldig, men denne loven kommer til å knuse den andre på sikt…
Litt senere i boka har han en beskrivelse av glede (joy), som jeg likte veldig godt. Han beskriver hvordan gleden oppstår ved at vi lager nye koblinger i hodet. Danner mening ut av ting som ikke hang sammen før.
True learning is a joy because it is an act of creation.
Tyson Yunkaporta, s. 99
Jeg avslutter med et avsnitt som både er beskrivende, og samtidig knallhard samfunnskritikk:
Creation started with a big bang, not a big hug: violence is part of the pattern. The damage of violence is minimized when it is distributed throughout a system rather than sentralized into the hands of a few powerful people and their minions. If you live a life without violence, you are living an illlusion: outsourcing your conflict to unseen powers and detonating it in areas beyond your living space. Most of the southern hemisphere is receiving that outsourced violence to supply what you need for the clean, technological, peaceful spaces of your existence. The poor zoned into the ghettos of your city are taking those blows for you, as are the economically marginalized who fill your prisons. The invisible privilege of your technocratic, one-sided peacefulness is an act of violence. Your peace-medallion bling is sparkling with blood diamonds. You carry pillaged metals in your phone from devastated African lands and communities. Your notions of peaceful settlement and development are delusions peppered with bullet holes and spears.
Tyson Yunkaporta, s 199
Jeg har sagt det før, og jeg kan skrive det: Når vi i vesten nesten har klart å ta livet av all urfolks visdom, så blir det klart for oss at det var de som hadde rett. Det gjelder spesielt det han omtaler som «Law» – at alt er sammenvevd.
Yunkaporta, Tyson (2020) Sand Talk – How Indigenous Thinking Can Save the World
Harper One
