Jeg har hørt om Theis Ørntoft som «økopoet» i et par år, men leste ham først etter Naturmødet i år, der jeg fant hans siste bok (Bag litiumsbjergene – Om grønne løgne og mørke håb). Denne ga mersmak, så når Habitat kom på norsk rett før sommerferien – tok jeg den med på ferie. Han er en slags «Knausgård fra Danmark». Dette er en slags «selvutleveringslitteratur», samtidig som han er mye mer samfunnskritisk enn Knausgård. Og eksistensielt tenkende på en annen måte. Jeg har lagt inn noen smakebiter fra Habitat i denne bloggposten, og kan allerede avsløre at jeg liker forfatteren godt. Det blir definitivt flere bøker på leselisten fra ham!
Første eksempel er på side 82 der samfunnskritikken er veldig synlig:
Noe med måten vi lever på er helt feil. Helt, helt feil. Men toget kjører for fort, systemene er ute av kontroll, det er ikke annet igjen enn å oppåføre seg vennlig mot sine kjære, forbruke så lite som mulig og vente på kollisjonen. Man kan drømme om at det var annerledes, at man kunne gjøre noe, bidra til en større forandring, men drømmer er ikke det samme som realiteter.
Theis Ørntoft, Habitat (s. 82)
Et stykke ut i boka har han noen refleksjoner rundt Ted Kaczinsky (også kjent som The Unabomber) og hans manifest. Jeg husker jeg leste dette manifestet for noen år siden, og det ga også resonans hos meg (selv om jeg tar sterk avstand fra virkemidlene han brukte – han endte opp med å ta livet av 3 personer med brevbomber). På s. 236 skriver Ørntoft:
Og han har vel rett, Ted Kaczinsky. Har han ikke? Jeg aner ikke hvor disse skruene er produsert, eller hvordan de kom hit til hagen. Jeg kan fantasere om en langstrakt, skitten forsyningskjede av gruver, gravemaskiner og smelteovner, kjemiske prosesser, samlebånd, gaffeltrucker, folk på fabrikker, importører, lasteskip, konteinerhavner, shippingprogrammer, algoritmer, kaffekopper, men det eneste jeg så, var lastebilen som kom og leverte en pakke skruer nå nettopp, og det eneste jeg vet, er at det skjuler seg en liknende forsyningslinje bak hver eneste gjenstand i hagen.
Theis Ørntoft, Habitat (s. 236)
Det er samfunnskritikken hans jeg ble mest opptatt av, og et stykke inn i boka går han helt hardcore inn i Our World In Data. Her plukker han ut tasll på kobolt, jernmalm, kobber, kull, litium, kunstgjødsel, liv i havet (fisk), oksekjøtt, kyllingkjøtt, svinekjøtt, turisme og plast. Dette finner du på s. 377-78. Plasten omtales slik:
I 1950 produserte vi 2 millioner tonn plast. I 2019 var tallet steget til 460 millioner tonn. I 2030 forventes det å ha steget til 590 millioner tonn.
Theis Ørntoft, Habitat (s. 378)
Jeg synes Ørntoft er en spennende stemme. I tillegg til samfunnskritikken skriver han levende, inderlig og sårbart om egen psykisk sykdom. Jeg har allerede bestilt en av de andre romanene han også – så det blir mer Ørntoft i sommer.
Vil også gi kudos til Kyrre Andreassen for en veldig god oversettelse. Språket flyter veldig godt, og jeg fant heller ingen skrivefeil.
Ørntoft, Theis (2026) Habitat
Gyldendal
