På fredag så vi «En folkefiende» av Henrik Ibsen i Bruddet i Grimstad. Et gammelt steinbrudd som er blitt til et teateramfi. Det var stufullt, og en forrykende forestilling. Jeg har lenge hatt lyst til å se/lese dette stykke, og fikk lest det på Dvergsøya i år. Dermed var de ekstra fristende å se det live også, og forventningene ble innfridd!
Stykket er fra 1882, så det er lett å tenke at stykket er utdatert. Men, det motsatte er faktisk tilfelle, og jeg vil hevde at det blir stadig mer aktuelt. Teaterstykket handler i utgangspunktet om at det blir oppdaget vannforurensning som ødelegger for kurbadet i en liten Sørlandsby. Altså forurensning med helse- og økonomiske konsekvenser. Her er også presse og folkemening som kommer i spill. Hva kan en ytre når konsekvensen blir økte skatter eller tap av yrke? Dette går midt inn i ting som er mye mer synlig nå enn i 1882:
- Miljøforurensning og naturinngrep
- Forholdet mellom vitenskap og politikk
- Pressens rolle
- Flertallets makt (og minoritetenes rett)
- Ytringsfrihet
- Spørsmåpet om hvor mye sannhet et samfunn tåler
Montro hvem Ibsen hadde sagt var vår tids folkefiende?
I 2024 ble stykket satt opp i New York, og da ble det visstnok avbrutt av Extinction Rebellion (XR) som skrev «Vi er ikke folkefiender». Hovedrolleinnehaverne (Peter og Tomas) skal ha svart demonstrantene ut fra sine roller, og karakteren Peter skal i ettertid gått ut og sagt at han var enig med XR (Peter er byfogden, og vil dysse ned sannheten om forurensningen for å beholde den gode økonomien av kurbadet.)
Så langt kom det ikke i Grimstad denne fredagen, men det avsluttende folkemøtet involverte publikum på den måten av skuespoillerne hadde tatt plass i publikum (og dermed ble den «kompakte majoritet»). Det at flertallet har makten, men minoriteten har rett blir stadig aktualisert. For eksempel er NU demonstrerer mot dumping av gruveavfall. En liten minoritet, som viser seg å ha rett (Høyesterettsdom). Samtidig må de betale bøter (flertallets makt) for å si i fra om at de har rett.
Stykket var skrevet litt om, men var tro mot selve historien om kurbadet. Men, det var modernisert noen steder. For egen del gjorde det sterkt inntrykk at scenen sto under vann:
Jeg tenker at det beste eksempelet vi har i dag er klimakrisen. Stigende havnivå. Klima ble ikke nevnt med et ord, men når skuespillerne går med vann til midt på leggen under hele stykket, så er det noe som «skurrer». Hva er dette? Hva skjer? Så jeg opplevde det usagte (men viste) som det sterkeste denne kvelden. Scenografien var helt fantastisk, og steinbruddet ble brukt i sitt fulle potensial.
En drømmeoppsetning ville vært med Equinor som kurbadet, og statsministeren som byfogd. Varsleren/folkefienden kunne godt vært XR Norge. Folkemøtet skal visstnok være gjennomført ved at publikum har kunnet delta – og det hadde vært ekstra spennende. Kanskje med stemmer fra hele verden? Klimaspørsmålet har en annen standing i Norge (som oljeprodusent) enn i resten av verden.
Kanskje kan drømmen gå i oppfyllelse? Dette stykket blir bare mer og mer aktuelt!
Nå er forestillingen i Fjøreheia over, men jeg vil virkelig anbefale deg å lese igjennom teaterstykket. Du finner det som gratis og nedlastbar Epub-fil hos prosjekt Runeberg.
