Shafak har gått helt under min «leseradar» inntil for noen måneder sidenb. Nå har jeg lest tre av bøkene hennes, og dette er litteratur på høyt nivå. Hun har en egen evne til å «veve» historier sammen på en helt magisk måte. Dessuten er hun opptatt av blant annet natur og undring – så det er vel ingen hemmelighet at det blir flere bøker av henne etterhvert. Du finner hvilke jeg har lest på bokoman.no.
I går startet jeg på en liten bok jeg fant på Nobel-senteret i Oslo. Den er ikke skjønnlitterær, men tittelen gjorde likevel at jeg falt for den: «How to stay sane in an age of division«.
Her presenteres Elif Shafak også som aktivist, og hun har vært på TED flere ganger.
Den siste boka jeg leste av henne heter «The fourty rules of love«, og handler om Rumi. Hun gjør et utrolig research-arbeid i sine bøker, så her er det også mulig å lære en del. Helt på slutten har hun noen linjer som beveget meg:
Little by little, one turns fourty, fifty and sixty and, with each major decade, feels more complete. You need to keep walking, though there´s no place to arrive at. The universe is turning, constantly and relentlessly, and so are the earth and the moon, but it is nothing other than a secret embedded within us human beings that makes it alle move. … There is a perfect harmony and subtle balance in all that is and was in the univers. The dots change constantly and replace one another, but the circle remains intact.
– Elif Shafak, s 343 i The fourty rules of love
Det blir noe flere bøker av henne, og er spent på hvordan denne lille pamfletten er skrevet. Mulig jeg kommer tilbake med noen linjer fra den også!
Oppdatering 30.6: How to stay sane… var et fint bekjentskap. Lettlest, og en god måte å bli mer kjent med Shafak på. Selv om det ikke var de helt store aha-opplevelsene, så er boka skrevet for å gi håp. Det er mulig! Jeg er jo ikke så sikker på det lenger, og ble ikke helt overbevist, men kanskje du er annerledes enn meg der. Gi det en sjanse! 🙂
