Under Naturmødet 2026 var jeg på et foredrag med Lea Korsgaard. og det var en formidlingsfest. Hun fortalte fra boka «Inden året er omme«, og den har nå også kommet på norsk. Her følger vi hennes jakt på Danmarks dagsommerfugler, men boken har også mange andre kvaliteter.

Fortellermotoren i boka er definitivt jakten på alle dagsommerfuglene, og jeg skal ikke spoile om hun klarte å finne alle på et år. Men, jeg kan si at det engasjerer både familie, nær slekt og andre ressurspersoner. En herlig miks, som bringer henne ut på mange turer rundt om i Danmark!
Lea Korsgaard er en kjent TV-personlighet i Danmark, men jeg hadde ikke hørt om henne før. Bestefaren var prest, og veldig glad i naturen. Han var visstnok også en kjent størrelse i Danmark da han levde. Og han fant mer av Gud i naturen enn i kirken. Der er det mange som etterhvert kjenner seg igjen…
Underveis i boka er hun innom filosofer, prester og andre som er med på å forankre stoffet. Hun oppdager hvor sammenvevde vi er, og at vi utgjør en trussel mot sommerfuglene med måten vi lever på. Dette blir synlig flere steder i boka, men spesielt på s. 207 synes jeg:
Vi var her med vores biler og asfalt, hjul og motorer, men hvor kørte vi hen? Det betydningsfulde fandtes ikke, det havde aldrig eksisteret, vi var materie, hastighed, vægt, ikke andet, der var ingen mening, inge værdi, der stod over noget andet. Vi havde opnået komfort og lykke, men alt det var bare en form for bedøvelse, der ikke tillod os at se civilisationen som en skalagtig hinde, når vi stod op om morgenen, arbejdede, fødte, lagde os i mørket om aftenen. Vi levede på en drejende kugle et sted i universets mørke, i en unedelig tomhed, og over os brændte en stjernekugle av plasma, mere var der ikke at sige. Der fandtes ikke sandhed. Der fandtes ikke skønhed. For lige under overfladen løb alt af sted i en retning – vejene, floderne, historien – men intet af det havde et mål. Informationerne strømmede, tankerne strømmede, vandet og blodet strømmede, men det strømmede uten konsekvens.
Lea Korsgaard, s. 207
Her kommer også meningsløsheten litt på besøk. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk i hennes foredrag var dette med at naturkrisen også er en åndelig krise. Vitenskapen har fått for stor plass, men kan ikke gi alle svar.
Litt senere i boka (s. 222) henviser hun til vitenskapsfolk som advarer. Disse hadde jeg glemt, men de finnes her:
1992 World Scientists’ Warning to Humanity (PDF)
World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice (PDF)
Den siste som i 2017, så det er vel snart på tide med en ny «warning».
Helt på slutten av boka har hun et sitat jeg må ta vare på:
Overflod og undelig forbrug er de fattige menneskers rigdom. Det er luftspejlinger i elendighetens ørken.
Hannah Arendt (sitert i boka til Korsgaard på s. 302)
Disse dryppene ser kanskje litt dystre ut, men det er ikke inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest boka. Håper hun kan komme til Norge med sitt foredrag også. Det hadde vi hatt godt av!
Korsgaard, Lea (2025) Inden året er omme – Hvad 64 sommerfugle lærte mig om naturens største gåde
Zetland
Eller norsk:
Korsgaard, Lea (2026) Innen året er omme – hva 64 sommerfugler lærte meg om naturens største gåte
Press
