Dette er tittelen på Anne Sverdrup-Thygeson sin skjønnlitterære debut. Hun har fra før skrevet en rekke prisbelønte sakprosabøker og barnebøker. Den fikk en litt blandet mottagelse, og her er mitt inntrykk etter å ha «slukt» boka på en langhelg.
Foto: Lars Verket, arkiv.
Vi følger biologen Eva som er ph.D-student, og i begynnelsen av 30-årene. Hun stikker av fra kjæresten, og tar seg sommerjobb i Vestfold. Her skal hun kartlegge skog, og finne den sjeldne eremittbillen. Her får hun en eksentrisk nabo i syttiseks år gamle Olga. Sammen utvikler de et vennskap gjennom sommeren.
Noen av anmelderne mente det var for mye biologi og naturvern i boka, og at den manglet litterære kvaliteter. Dette er overhodet ikke mitt inntrykk. Jeg opplevde at hovedhistorien handlet om relasjoner mellom mennesker. Her er det mange tematikker: tap, død, sorg, kjærlighet, kommunikasjon, historie og taushet.
Men, det handler selvsagt også om naturvern, og hvordan vi mennesker også har en relasjon til natur. Selv om mange ikke har tatt det innover seg. I mine øyne gjør her forfatteren et genialt grep. Relasjonene mellom mennesker utvides til også å omhandle trær, landskap og biller (eller levende og ikke-levende). Boka er en fin praksis-inføring i økosentrisme.
Den er lettlest, og jeg håper og tror at hun kan nå et bredt publikum. Det er absolutt håpefullt at boka allerede er solgt til 14 land før den kom ut i Norge.
Så får anmelderne skrive hva de vil (de var heldigvis ikke enige – den fikk både gode og dårlige anmeldelser). Jeg gir boka en solid anbefaling, og håper mange lar det bli årets sommerlektyre. Det fortjener den virkelig. Relasjoner er under press på mange fronter!
Sverdrup-Thygeson, Anne (2026) Eremittsommer
Kagge
