Vandringens filosofi

Under naturmøtet stoppet jeg ved en stand som solgte bøker. De som kjenner meg vet at en slik tittel: «Jeg, en vandrer – et rejseessay om tro, håb og kjærlighed» vil vekke interesse. Jammen var ikke forfatter Trine Vendelboe Juul der også – så jeg fikk den signert! Hun hadde også flere arrangementer på Naturmødet, og her forteller hun om boka:

Hun synes det var gøy at jeg var fra Norge, og vi kom fort inn på Arne Næss. Filosofen hadde gjort sterkt inntrykk på henne, og det var gøy å høre at hun hadde vært innom Tvergastein! Jeg måtte selvfølgelig ha boka, og nå har jeg lest den ut allerede.

Den begynner i Hellas, og så følger vi henne på flere korte og lengre turer. I blant annet Tyskland, Portugal og Norge. Det viser seg at hun var innom Tvergastein på vei til Jotunheimen. Hun er god til å ta med leseren på tur, og har rikelig med sitater fra et rikholdig vandrerbibliotek. Fortellermotoren er en kjærlighetshistorie som starter i Hellas, og som vi stadig er innom. Her finner vi sårbarhet, livsvisdom og mestring. Hennes indre reise er vel så viktig som den ytre, og jeg synes det var den mest spennende delen av boka. Selvinnsikt er ikke for nybegynnere!

På side 280 fant jeg noen linjer som oppsummerer mye av boka, så jeg tar med de her:

… Udadtil ligner vi alle glade vandringsmønd og vandringskvinder med vores røde kinder, brune arme og brune ben, men mange af os bærer på noget, der er langt tungere end rygsækken og langt mere smertefuldt end vabler. Som alle mennesker gør. Forskellen er, at vi går. At vi tror på, vandringen hjælper os bedre igjennom det svære. At den ydre rejse hjælper os gennom den indre, vi må tilbagelægge, hvis vi vil vokse og blive stærkere av de slag, livet giver os. Det kræver mod. At gå den lange vej, skridt for skridt, for at lære sig selv bedre at kende. For at blive en mere tro og hel udgave av sig selv.

– Trine Vendelboe Juul

På kvelden tok hun oss med på fullmånevandring fra 22 til midnatt. Jammen møtte det opp hele 18 stykker, og det ble en fantastisk (om en ganske windy) vandring på stranden og i landskapet rundt Hirtshals fyr. Starten gikk mens solen gikk ned, og så kom fullmånen opp. Nesten som en soloppgang i kajakk. Undervis hadde hun stopp der hun delte fra både egen bok og andres bøker. Hun hadde også noen invitasjoner, nesten som i skogsbad. Her er noen bilder fra vandringen:

Jeg kjenner jeg ble inspirert til å gå av å lese boka. Spesielt la jeg merke til en vandring fra Abisko i Sverige som hun valgte bort. Den beveger seg i sporene til Dag Hammarskjöld, og heter Hammarskjöldsleden. Nå har jeg googlet litt, og den står fortsatt på ønskelista. Vi får se hva som legger seg til rette.

Så tusen takk til Trine både for en god leseopplevelse, og for fullmånevandringen!

Juul, Trine Vendelboe (2025) Jeg, en vandrer – et rejseessay om tro, håb og kjærlighed
Storywalks forlag

På hennes hjemmeside finner du mer informasjon om hva hun driver med. Det så spennende ut å være med på en vandring gjennom midtsommernatten. Kanskje jeg kan lage min egen i Kristiansand?