Samfunn i likevekt

Her om dagen kom jeg over en bok fra 1978. Den hadde tittelen «Mot et samfunn i likevekt», og var resultat av nordiske kirkers arbeid med ressurs- og miljøspørsmål. Den var redigert av min gamle lærer Harald Olsen, som nå er gått bort. Her var det artikler av både Arne Næss og Gunnar Breivik. Her ser jeg nærmere på artikkelen til Arne Næss, som har tittelen: «Overgang fra økologisk ulikevekt til likvekt i globalt og lokalt perspektiv». Den inneholder mye god mat for tanken!

Arne Næss beskriver situasjonen vi er i på denne måten (husk at boka er fra 1978 – dette er nesten 50 år siden):

Opphopningen av hurtigere og hurtigere tiltagende, tilnærmelsesvis eller totalt irreversible miljøforringelser eller ødeleggelser fremkalt ved en dypt forankret materiell produksjons- og forbruksideologi og -praksis.
Krisens dybde beror til dels på at en utvikling er satt i gang som fortsetter med økende fart uten at noen gruppe, klasse eller nasjon behøver å beslutte eller planlegge eller godta neste fase. Innebygde mekanismer sørger for at takten ikke minsker. Tannhjulene har trukket oss inn i det maskineri vi trodde var vår slave.
Ulikevekten kan sies å bestå i at visse hurtig tiltagende prosesser ødelegger livsvilkårene for homo sapiens. Målsettinger som ansees selvfølgelige for ethvert menneskeverdig samfunn vil ikke lenger kunne nås, hvis prosessens styrke og retning ikke endres drastisk innen kort tid (min uthevelse). Mennesket selv endres i sitt vesen gjennom miljøforringelsen, dermed avtar mulighetene for en løsning.

Arne Næss, s. 11

Opphopning og hastighet har definitivt ikke blitt mindre på disse snart 50 år siden. Det er vanskeligere å vanskeligere å se hvordan dette skal løses. Tannhjulene har trukket oss så langt inn i dette, at det er lettere å forestille seg jordens undergang enn kapitalismens fall (dette er ikke suget fra eget bryst). Flere av de som skriver på 70-tallet viser frem en virkelighetsforståelse som står seg bare bedre og bedre for hver dag som går…

For å «myklande i likevektsamfunnet» setter Næss opp flere punkter:

• Vesentlig nedsatt forurensning.
• Den eksponentsielle stigning i ressursforbruket i de teknisk-industrielle land peker mot katastrofe. Veien til likevekt går både gjennom vesentlig innskrenkning i det totale forbruk og i jevnere fordeling av ressursene.
• De ulikevektsskapende, aksellererende prosessene nevnt over intensiveres ved befolkningseksplosjonen.
• Likevektighet i stabile ressursfordelinger mellom grupper og klasser innen de enkelte stater og i forholdet mellom stater. Med ett ord: Klasseløse samfunn i ressurshushold.
• Selvberging.

Disse punktene peker i retning av det Næss kaller myk- og nærteknologi. Så kommer et par avsnitt som kan oppleves veldig fjerne i dag:

Et hovedsynspunkt overfor u-landene er at de nettop ikke må betraktes som på vei til å bli overutviklet, slik vi er det. Det innebærer videreutvikling av tradisjonelle myk- og nærteknikker fremfor import av hard- og fjernteknikker fra vesten.
En rekke samfunn viser i dag høy grad av økologisk likevekt. Disse må vi, såvidt det er mulig for oss å ha noen innflytelse, verne om. Vern mot hard- og fjernteknikk hører til de vesentligste sider i beskyttelsen mot ulikevekt.

Arne Næss, s. 17

Han fremholder at «begrepet fremskritt er et kulturelt, ikke fysisk, kjemisk eller generelt naturvitenskapelig begrep». Jeg kan ikke se annet enn at vi er blitt enda mer sentrum i verden etter at dette ble skrevet.

For å vurdere om en teknikk er bedre enn en annen, setter Næss opp følgende punkter:

• Hvilken teknikk er mest helsefarlig?
• Hvilken art og hvor meget arbeid krever teknikkene?
• Hvor mye råvarer trengs?
• Hvor stort er energiforbruket?
• Hvor stor er forurensningen og av hvilken art?
• Hvor mye avhenger teknikken av andre teknikker. … I det store og hele må det regnes som et minus når en teknikk forutsetter et komplisert sett andre teknikker. Det fører bl.a. til nedsatt selvstendighet, selvhjulpenhet, meningsfylde og øker sårbarheten overfor endringer i en omverden man ikke er herre over.
• Hvor stor kapital fordres?
• Hvor stor administrasjon fordres?
• Hvor meget bidrar teknikken til opphevelse av standsforskjeller eller klasseforskjeller: Mellom overordnet og underordnet?

Selv om kunstig intelligens har røtter lenge før 1978, så er det ikke før i de siste årene at det virkelig har skutt fart. Hva ville Arne svar på disse spørsmålene hvis teknikken var KI? Graden av kompliserthet har nå blitt veldig høy (jrf pkt 6).

Så skriver han videre:

Gjenvinning av økologisk likevekt fordrer overgang fra sentralisert storsamfunn til sammenslutninger av i høy grad autonome lokalsamfunn.
…
Til de viktigste positive nøkkelord i denne forbindelse hører desentralisering, lokalt selvsyre, næringsmangfold, stedegen kultur, ny livsstil; til de negative hører sentral dirigering, mekanisering, byråkratisering, elitisme, monokulturer, selvdomestisering.

Arne Næss, s. 20

Vi tror vi vet mer og mer, men Næss skriver: «Tvert om stiger vår allerede store, relative uvitenhet, dvs. forholdet mellom våre inngreps voldsomhet, og vår innsikt av disse konsekvenser på lang sikt.» Det er vel en litt kronglete formulering for å si bl.a. at det «ikke er så lett å sprenge ting tilbake til utgangspunktet» (LudensVitalis).

Næss avslutter med en liste med normer som trenger «utfordring og debatt» (s. 22):

1. Levende vesener og deres samfunn har prinsipielt like rett til liv og utfoldelse.
2. Menneskenes spesielle vener og virksomhet gjør dem ansvarlig for de arter ødeleggelse av andre livsformer som ikke er nødvendig forbundet med deres overleving.
3. (Ad 2.) Norges oljevirksomhet i Nordsjøen er forkastelig i alle fall så lenge den ikke tjener til avhjelp av ekstrem nød. (Min utheving – finnes det noen politiker, eller akademiker, som hadde turt å sagt dette i dag?)
4. Hvor privat initiativ ikke strekker til, må i de nordiske storsamfunn offentlige virkemidler settes inn for å senke materiell levestandard og reallønn til (minst) den halve befolkning. …
5. Hensynet til gode livsbetingelser for våre barnebarn må gis nær og ved like høy prioritet som for våre barn.
6. Utdannelses- og undervisningsinstitusjoner i våre land plikter å opplyse om, og gi anledning til debatt om disse økologiske ulikevekt og bestrebelsene for å oppheve dem.

Næss, Arne (1978) Overgang fra økologisk ulikevekt til likvekt i globalt og lokalt perspektiv, s. 10-22.
I: Olsen, Harald (red) (1978) Mot et samfunn i likevekt
Land og Kirke/Gyldendal Norsk forlag