Verdien av en klem

Hva er verdien av en klem?
– om underskudd, omsorg og økonomiens blindsoner

I seminaret ved Universitetet i Agder tok Emma Holten utgangspunkt i spørsmålet: Hva er verdien av en klem? Det åpner for en grunnleggende kritikk av økonomifaget – og særlig av hvordan vi måler verdi.

Holtens prosjekt i Underskudd er å vise at økonomien ikke er nøytral. Den bygger på bestemte antakelser om mennesket og samfunnet, der individet forstås som en uavhengig aktør – et slags «atom». Denne tankegangen, med røtter i opplysningstiden og det liberale demokratiet, har gitt viktige friheter. Men den overser samtidig en avgjørende realitet: Vi er grunnleggende avhengige av hverandre.

Ingen er mer avhengig enn et lite barn – og ingen som har ansvar for et barn, kan leve som et fritt, uavhengig individ. Her blir grensene mellom «meg» og «de andre» uklare. Dette er et kjernepunkt i feministisk økonomi: Å synliggjøre hvordan all økonomisk aktivitet forutsetter omsorg – arbeid som i liten grad måles, verdsettes eller anerkjennes.

Holten argumenterer for at vi i praksis er «i underskudd» før vi i det hele tatt trer inn i økonomien. Vi fødes inn i et nett av omsorg vi ikke har betalt for. Likevel behandles denne innsatsen som om den har null verdi i økonomiske modeller. Resultatet er en systematisk undervurdering av arbeid som historisk har vært utført av kvinner.

Feministisk økonomi har her klare paralleller til økologisk økonomi: Begge retninger forsøker å synliggjøre det økonomien tar for gitt – henholdsvis natur og omsorg. Når disse grunnlagene ikke verdsettes, oppstår det en form for krise. Holten kobler blant annet fremveksten av nykonservatisme og politisk polarisering til en slik «omsorgskrise».

Et sentralt poeng er at pris ikke er det samme som verdi. Holten viser til hvordan en luksusvare kan koste mer enn en time hos en psykolog – uten at det sier noe meningsfullt om hva som faktisk er viktigst. Når økonomer likevel lar pris fungere som mål på verdi, blir resultatet et snevert og til dels misvisende bilde av virkeligheten.

Dette forsterkes av en sterk tro på tall og kvantitative metoder. Tall fremstår som objektive, men de er alltid resultat av valg: hva som måles, hvordan det måles, og hva som utelates. Slik kan også økonomien «snikinnføre» politiske prioriteringer under dekke av nøytralitet.

Holten etterlyser derfor et bredere språk for verdi. I dag har økonomien i stor grad overtatt definisjonsmakten: det som kan måles og prises, får betydning. Det som ikke kan det, forsvinner ut av synsfeltet. Konsekvensen er et samfunn som er materielt rikt, men hvor mange opplever mangel på tid, nærhet og mening.

Panelsamtalen utdypet flere av disse perspektivene. Forskning på emosjonelt arbeid – som i serviceyrker og akademia – viser hvordan det å produsere og regulere følelser kan være belastende, samtidig som det i liten grad anerkjennes som «ordentlig» arbeid. Problemet er ikke omsorgen i seg selv, men at den ikke gis status.

Andre innspill løftet fram hvordan økonomiske og sosiale strukturer også henger sammen med kjønn, migrasjon og historiske maktforhold. For eksempel ble au pair-ordninger diskutert som en del av et globalt omsorgsmarked, der arbeid flyttes til dem som kan gjøre det billigst. Samtidig viser historiske eksempler hvordan ideer om «hvem som teller» har vært tett knyttet til politikk, biologi og kontroll over reproduksjon.

Et gjennomgående tema var at både kvinner og menn påvirkes av systemet – men på ulike måter. Feminisme handler derfor ikke om å gjøre kvinner lik menn innenfor dagens modell, men om å utfordre selve modellen. Målet er ikke at flere skal leve «som menn», men å skape et samfunn hvor omsorg og relasjoner får høyere verdi.

Til slutt peker Holten mot en kulturell endring: Vi må i større grad stole på livet – på relasjoner, avhengighet og omsorg – og ikke bare på økonomiens målestokker. For noen av de viktigste verdiene vi har, lar seg nettopp ikke regne på. En klem kan ikke bokføres – men uten den, blir også økonomien fattigere.