Holth & Winge inviterte til seminar om Arealforvaltning mens jeg var i Oslo, og det var vel verdt å få med seg. Her er et slags referat fra denne ettermiddagen. Seminaret markerte oppstarten for flere opplærings- og delingsseminarer. Disse er elektroniske, og du finner dato og klokkeslett hos Holth & Winge. Disse vil være tilgjengelige i etterkant også, og er muliggjort av støtte fra Sparebankstiftelsen.
Jeg tok noen notater denne dagen også, og har fått KI til å skrive ut/strukturere. Har lest igjennom, og kjenner meg igjen:
Her er et ryddet og strukturert referat fra seminaret hos Holth & Winge. Jeg har strammet opp språk, sortert innholdet i tydelige deler, og gjort sammenhenger klarere – uten å miste poengene dine.
Arealforvaltning i skjæringsfeltet mellom fag, juss og politikk
Seminar hos Holth & Winge – Oslo, 14. april 2026
Innledning: Arealfloken
Innledningen tok utgangspunkt i økende nedbygging av natur og de langsiktige konsekvensene dette kan få.
- Det ble vist til eksempler på naturinngrep, med en tydelig advarsel:
“Fremtidens dom kan bli hard – hva er det egentlig vi driver med?” - Hovedspenningen i dagens arealforvaltning ligger i skillet mellom:
- fag (kunnskap)
- juss (rammer)
- politikk (beslutninger)
Det ble pekt på en økende avstand mellom stat og kommune, noe som skaper konflikter og mer “bråk” i forvaltningen.
- Mange aktører er involvert → systemet blir komplekst
- Debatten preges ofte av enkeltsaker, ikke helhetlige løsninger
Tre gjennomgående utfordringer:
- Manglende kunnskap
- Svake eller lite brukte rettslige virkemidler
- Varierende politisk vilje
Del 1: Kunnskapsgrunnlaget (fag)
Status for naturen
Norsk institutt for naturforskning (NINA) presenterte kunnskapsstatus:
- Norge har stort naturmangfold, men:
- ca. 23 % av naturtypene er truet
- ca. 21 % av artene er truet
- Arealendringer (nedbygging) er den klart viktigste driveren for tap av natur
- Skog og åpent lavland er mest utsatt
- Kyst og ferskvann er foreløpig mindre presset
Klimaendringer forsterker effektene, men arealbruk er hovedproblemet.
Datagrunnlag og utfordringer
- Norge har manglet samlet oversikt over naturinngrep (nå delvis forbedret gjennom kartarbeid fra NRK + NINA)
- Kommunene forvalter ca. 83 % av arealene
Utfordringer:
- Fragmentert kunnskap (mange datasett, kart og veiledere)
- Varierende kvalitet på utredninger
- Lokal kunnskap er viktig, men må kvalitetssikres
- Behov for konkrete måltall og naturregnskap
“Vi trenger et felles kunnskapsgrunnlag”
Sofaprat: Hvem eier kunnskapen?
Aktører som Rambøll, NINA og DNB diskuterte:
- Konsulenter kan oppleve press (risiko for å miste oppdrag)
- Enkelte aktører (også finans) sier nei til prosjekter med høy risiko (f.eks. naturinngrep, urfolksspørsmål)
- “Regulatorisk risiko” er økende
Enighet om:
- Alle bør ha tilgang til samme kunnskapsgrunnlag
- Staten bør ta sterkere grep for å standardisere data
Del 2: Jussens rolle
Innlegg ved bl.a. Fredrik Holth og Ingrid Wang Larsen.
Grunnpremiss
- Juss er et resultat av politiske prosesser
- Loven setter rammer – men det er politikken som avgjør utfallet
Sentrale lover
- Naturmangfoldloven
- Plan- og bygningsloven
- Verneplaner for vassdrag
Viktige poenger
- All utbygging krever i praksis et vedtak om nedbygging
- Forvaltningen kan alltid si nei – men gjør det sjelden
- Rettsreglene er ofte ikke hinder for “ja”
→ mangel på politisk vilje er viktigere enn lovverk
Saksbehandling og utfordringer
- Enkeltsaker vurderes isolert
- Samlet belastning vurderes sjelden godt nok
(jf. naturmangfoldloven §10)
Eksempler:
- Oslofjorden
- Reindrift
Tiltakshierarkiet
(Brukt bl.a. av Miljødirektoratet)
- Unngå inngrep
- Begrense skade
- Kompensere
Norge har særlig stort handlingsrom i de to første, men bruker det ikke fullt ut.
Internasjonale rammer
- Fosen-saken (urfolksrettigheter / FN-konvensjoner)
- Førdefjorden (EØS og vanndirektiv)
Internasjonal rett legger reelle begrensninger på nasjonale vedtak
Del 3: Politikk og praksis
Hovedpoeng
- Jussen muliggjør – politikken avgjør
- Lokale prioriteringer er avgjørende
Eksempler fra kommuner
Larvik
- Press på:
- strandsone
- skog
- landbruksareal
- Jobber med naturmangfoldsplan for mer forutsigbarhet
- Har både sagt ja og nei til utbygging
- Opplever innsigelser fra Statsforvalter som omfattende
Sitat (referert):
“Jeg er imot alt jeg er for” – Kåre Willoch
Nesodden
- Sterkt naturpress (fjord, skog, myr)
- Har:
- restaurert myr
- vært restriktiv til vekst
- Prioriterer fortetting og “grå arealer”
- Opplever mye innbyggerengasjement
Har “vunnet naturkampen” flere år på rad (lokalt fokus på naturhensyn)
Fra diskusjonen
Fra enkeltsaker til system
- Naturinngrep skjer bit for bit
- Summen er i ferd med å bli for stor
“Naturen har fått mange små nagler fjernet fra flyvingen – nå begynner det å merkes”
Behov for bedre styring
- Naturregnskap og bedre kartverktøy
- “Planvask” (rydde i gamle planer)
- Tydeligere statlige rammer:
- Eks. forbud mot nedbygging av myr
Dispensasjoner og regelverk
- Dispensasjon skal være unntak – men brukes mye
- Regelverket uthules av mange unntak
Eksempel:
- Motorferdsel:
- fra ca. 8 000 til 90 000 snøscootere
- mange lokale forskrifter → vanskelig å se helhet
Incentiver og løsninger
- Øke incentiver for å bruke allerede utbygde (“grå”) arealer
- Bedre statlig finansiering av naturtiltak
- Frivillig skogvern binder store arealer
Politisk forslag:
- Arealnøytralitet (nevnt som ambisjon)
Avsluttende refleksjon
Seminaret pekte på et tydelig spenn:
- Kunnskap finnes – men er fragmentert
- Jussen gir handlingsrom – men brukes ikke fullt ut
- Politikken avgjør – men er ofte inkonsistent
Kjerneutfordringen er ikke mangel på verktøy, men:
samordning, vilje og evne til å tenke helhetlig.
Feil og mangler kan selvsagt forekomme, men håper at referatet kan motivere deg til å være med på kommende digitale seminarer!
