I helgen har jeg vært på konsert i Oslo konserthus på lørdagen, og workshop samme sted i dag. Krishna Das er 78 år, og har en utrolig utholdenhet. Han holdt det gående 3 timer begge dager, og det var en veldig fin opplevelse. Vi er heldige i Kristiansand som har Kirtan hver søndag for de som vil. Hvis du vil høre hva slags musikk dette er, så er han vel etablert på Spotify.
Jeg gjorde en del notater på søndagen. Her hadde han en innledning og en Q&A-sesjon. Notatene gjennom KI ser slik ut – og jeg har lest igjennom:
Her er et bearbeidet og utfylt referat fra workshop/Q&A med Krishna Das i Oslo Konserthus, med korrigeringer (bl.a. Neem Karoli Baba som hans guru) og noen presiseringer fra kjent biografisk materiale:
KRISHNA DAS – Workshop / Q&A
Oslo Konserthus, april 2026
Bakgrunn
Krishna Das (Jeffrey Kagel, f. 1947) er en av de mest kjente formidlerne av kirtan (devosjonell chanting) i Vesten. Han møtte sin guru Neem Karoli Baba (ofte kalt Maharaj-ji) i India tidlig på 1970-tallet, sammen med Ram Dass. Dette møtet ble avgjørende for hans liv og praksis.
Hovedtemaer fra workshop
1. Praksis: å plante frø
- Spirituell praksis handler om å plante frø – og ta vare på dem over tid.
- Mantra og chanting er verktøy for å skape bevegelse i oss, særlig der vi opplever blokkeringer.
- Referanse til tradisjonell yogaforståelse av energi (nadier – ofte omtalt som “titusenvis av energikanaler”).
Blokkeringer kan gi psykiske plager – praksis handler ikke om å “fikse seg selv”, men å åpne flyt.
2. Hvorfor mantra?
- Mantra er ikke først og fremst et konsept – det er en erfaring.
- Sanskrit beskrives som et “båret språk”, hvor lydene i seg selv har effekt.
- Musikk gjør det lettere å “ta inn medisinen”.
“Mantra er medisin – musikken hjelper oss å svelge den.”
- Han trakk særlig frem Hanuman som symbol på hengivenhet og kraft til å fjerne hindringer.
3. Ego, historier og lidelse
- Vi tror på tankene våre – og det skaper lidelse.
- Vi lever gjennom historier om oss selv, i stedet for å erfare direkte.
- Adskillelsen (“meg vs. andre”) er en grunnleggende illusjon.
“Vi er allerede det vi søker – praksis handler om å skrelle bort det som dekker det.”
4. Kjærlighet som praksis
- Hvordan “tune inn” til kjærlighet? → Ved å slippe tak i historiene som hindrer oss i å elske.
- Kjærlighet er ikke noe vi skaper – det er noe vi avdekker.
Maharaj-ji:
- Manipulerte aldri
- Forsøkte ikke å endre folk
- “Åpnet et rom av kjærlighet – og våre egne mønstre tok oss enten inn eller ut av det”
5. Q&A: Hva skulle du ønske du visste som 30-åring?
- “At jeg skulle behandlet meg selv bedre”
- Man lever ofte ubevisst som ung – uten å forstå livets dybde
- Referanse til Tulsidas og menneskets tendens til å klage og lengte
6. Lidelse og karma
- Alle ønsker å være lykkelige – men lidelse er også lærer
- Motstand skaper mer lidelse
“Hvis du ikke tar det personlig, er du ikke et offer.”
- Praksis: ta imot det som skjer, uten å bli sittende fast i det
7. Ram Dass og læringslinjen
- Ram Dass var en sentral bro til Maharaj-ji
- Etter slag levde han ~20 år i rullestol – fortsatte praksisen
- Humor:
- Ram Dass: “I am a fake”
- Krishna Das: “We are all fakes – and that’s ok”
Kjerne:
“Elsk alle – ikke vent med å elske til alt er løst.”
8. Bhakti – hengivenhetens vei
- Bhakti-yoga = hengivenhet, overgivelse
- Ikke å gi opp, men å utvide seg
- “Fall in love with Love itself”
- Skepsis til “bevegelser”: → Hierarkier oppstår alltid → Motbevegelser oppstår alltid
Fred er ikke en ideologi – det er en praksis
9. Maharaj-ji (Neem Karoli Baba)
- Oppleves fortsatt som nærværende
- “Hvor ellers skulle han være?”
- Kjennetegn:
- Ubetinget kjærlighet
- Ingen krav
- Ingen kontroll
- Historie (klassisk fortelling): Maharaj-ji blir kastet av et tog uten billett → toget nekter å gå videre → han blir hentet tilbake → mirakuløse hendelser
Poeng: ikke “mirakel” i seg selv, men hva det peker mot
10. Lengsel og tomhet
- Mange kjenner ikke lenger den dype lengselen
- I stedet: nummenhet
“Det som mangler kan ikke fylles av ting – ikke en ny bil, ikke suksess”
- Stillhet og nærvær er vår egentlige natur
11. Chanting som renselse
- Krishna Das beskrev sin egen praksis som en måte å “redde seg selv”
- Å synge med andre → renser skygger
“Jeg gjør ingenting med deg – du gjør det med deg selv”
12. Humor og menneskelighet
- Lytter til bhajans kl. 04–05 (ofte – “ikke alltid”, med latter)
- Vokste opp med vestlig musikk, bl.a. Bruce Springsteen
- Kommentar om mantraer: → “De er ikke mine – de bare kommer”
13. Enkle sannheter
- “Vi lager for mange historier → skaper lidelse”
- “Plant gode frø – hver dag”
- “Alt peker mot det samme – bare med ulike navn”
Avsluttende linje (med glimt i øyet):
“La oss ikke drepe noen i dag.”
Kort oppsummert
Workshoppen kretset rundt én kjerneidé:
Vi er allerede det vi søker – praksis handler om å fjerne det som står i veien.
Mantra, chanting og hengivenhet er ikke mål i seg selv, men verktøy for å:
- stilne sinnet
- åpne hjertet
- og erfare enhet fremfor adskillelse
