I boka «I begynnelsen var fjellet» av Torbjørn Ekelund var det et sitat av Knausgård som er for bra til ikke å bli tatt vare på. Det lyder slik:
På enkleste nivå er (skrivingen) et fysisk sted for å komme unna andre. Å si at man skal skrive, er en gyldig unnskyldning for å trekke seg tilbake. På et dypere eksistensielt plan er det et rom hvor jeg kan åpne meg for verden. Der er det ingen restriksjoner, ingen andre som sier noe, og jeg kan fri meg fra meg selv. (Det samme er tilfellet for fjellklatreren.) Skal de bli gode, må de bli så konsentrerte i det de gjør, at de glemmer seg selv.
Karl Ove Knausgård, s. 196
