The seasons within – By Kathryn Lovewell

The seasons within – By Kathryn Lovewell

The trees don’t argue with the fall of their leaves,
they bow in quiet grace,
trusting that bare branches
are not the end,
but the beginning of rest.

The flowers don’t cling to their petals,
they release each bloom
like a blessing to the earth,
knowing beauty is not lost,
only transformed.

The oceans don’t resist the tides,
they yield to the moon’s steady pull,
rising, falling,
surrendering to forces
far greater than themselves.

And we too are nature.
We too are called to let go,
to soften into endings,
to welcome beginnings,
to rest in the flow of change.

So may we meet our seasons with kindness,
trusting that what falls away
makes space for what is to come.
And may we remember
life is not a battle to be won,
but a rhythm to be lived,
a tide to be carried by,
a song to be sung with love.

                Kathryn Lovewell

– – – –

De indre årstidene – Av Kathryn Lovewell

Trærne protesterer ikke mot at bladene deres faller,
de bøyer seg stille,
med tillit til at bare grener
ikke er slutten,
men begynnelsen på hvile.

Blomstene klamrer seg ikke til kronbladene sine,
de slipper hver blomst
som en velsignelse til jorden,
viss på at skjønnhet ikke går tapt,
bare forvandles.

Havene motsetter seg ikke tidevannet,
de gir etter for månens konstante drag,
stiger, faller,
overgir seg til krefter
som er langt større enn dem selv.

Og vi er også natur.
Vi er også kalt til å slippe tak,
til å mykne inn i avslutninger,
til å ønske begynnelser velkommen,
til å hvile i endringens strøm.

Så la oss møte våre årstider med vennlighet,
med tillit til at det som faller bort
gjør plass for det som skal komme.
Og la oss huske at
tilværelsen ikke er en kamp som skal vinnes,
men en rytme som skal leves,
et tidevann å bæres av,
en sang som synges med kjærlighet.

Beste hilsen
    Michael de Vibe