Dag O. Hessen er ute med enda en bok, og undertittelen er: «Seks veier til bedre liv for planeten og oss«. Han skriver:
Hva er et godt liv? Og hvordan kan vi sørge for et godt liv for de talløse generasjoner som kommer etter oss, samtidig som vi gir rom for de 5 eller 10 millioner andre arter vi deler planeten med?
Dag O. Hessen, s. 26
Boka er på under 100 små og lettleste sider. De seks veien til bedre liv for oss og planeten belyses gjennom disse spørsmålene:
Dag O. Hessen, s. 28
- Hva er et meningfylt liv for deg? Svaret kan redde verden.
- Hvor langt frem tenker du?
- Hvor langt kommer du på en tredemølle?
- Går flyet allikevel?
- Er det bare jeg som bryr meg?
- Finnes det gode vippepunkter?
Det sier seg selv at det ikke blir allverdens plass til å svare veldig grundig på spørsmålene, men etter en gjennomlesning sitter jeg igjen med litt mer håp og motivasjon. Dessverre var det ikke noe overraskende nytt på disse sidene, men jeg er takknemlig for Hessen sin fantastiske formidlingsevne. Blant annet har han et godt bilde på konkurransesamfunnet i behandlingen av spørsmål 3.
Jeg håper at boka vil nå ut til et bredt publikum. Den er gitt ut på Humanist Forlag, så kanskje den kan bli gitt ut til alle som konfirmerer seg humanetisk? Det kan lede til mange nyttige samtaler over kjøkkenbordet.
Hvis jeg skulle ønske meg noe, så ville det vært:
- Litt mer rundt livskvalitet. Kanskje spesielt opp mot levestandard. Her kommer begrepene konsumindre/kose mere inn. Og som Arne Næss sa: Vi må gå drastisk ned i levestandard, men beholde livskvaliteten høy.
- Også er det en setning som som har brent seg fast hos meg fra Joanna Macy: Du skal gjøre det som er rett, selv om det ikke hjelper (fritt etter hukommelsen). Hun døde i fjor, men jeg tror at Hessen ville hatt glede av noen av hennes bøker (f.eks Active Hope). Hessen er inne på noe av det samme: Selv om mine handlinger/utslipp betyr nada i den store sammenheng, så blir de viktige hvis mange gjør dem.
- Til slutt dette med individ/samfunn. Han skriver at det må til en systemisk endring også, og er innom dette noen ganger. Men plassen gjør det umulig å gå noe i dybden. Han er vel innom roe ned veksten litt, men et begrep som nedvekst (degrowth) blir ikke brukt.
Jeg synes ofte det kan se dystert ut, og på slutten av boka kommer han innom optimisme/pessimist. Hessen vil gjerne være optimist. han vil i alle fall ikke være med på at menneskeheten vil gå nedenom og hjem. Vi vil overleve, men det kommer til å komme store belastninger/endringer. På denne måten ligner han litt på Arne Næss. Han var optimist på vegne av det 22. århundret, men ville ikke si noe om utfordringene vi måtte igjennom på veien dit. Det gjør heldigvis Hessen, og tar en tredje posisjon. Han er realist.
Det som virkelig gjør boka vel verdt å lese er det vi begynte med. Den bringer leseren inn i en annen naturforståelse. Vi er her sammen med 5 til 10 millioner andre arter, og vi lever mellom mange generasjoner som har vært før – og som kommer etter. Dette gir en delvis økosentrisk tilnærming i dyp tid som vi sårt trenger. Heldigvis tror jeg vi vil nærme oss dette sakte men sikkert, men kostnadene blir større for hver dag som går. Så tusen takk for denne boka!
Hessen, Dag O. (2026) Framtiden er deg – Seks veier til et bedre liv for planeten og oss
Humanist Forlag
