Jeg har «skaldet» mer, og i dag ble jeg inspirert av noen linjer i et dikt av Rilke:
Let this darkness be a bell tower
Rainer Marie Rilke
and you the bell. As you ring,
what batters you becomes your strength.
(oversatt av Joann Macy)
Min versjon av diktet ble en del lenger og med en del andre komponenter, men det begynt med Macy/Rilke:
Transformasjon
Verden og livet
slår imot meg.
Før ble jeg
stiv og nummen.
Nå sprekker
skallet.
Jeg vil ikke
ødelegges.
Jeg vil
slå igjen.
Ikke fysisk,
men med penn,
bilder og tale.
Være en
motkraft.
Det er
nok nå!
Tap av natur,
bomber,
profittjag –
lista er lang.
Nå venter
en ny verden.
Det er ikke
bare jeg som
lengter.
Verden er full
av mennesker
med en
dyp lengsel
mot noe
annet.
Jeg legger
meg ned i
lyngen.
Kjenner
vårsolen
i ansiktet.
Livet som
lever.
Jeg slår
ikke tilbake
for å knuse,
men for
å åpne.
Med
medfølelse.
Med
takknemlighet.
Puster.
Inn.
Ut.
Lars Verket 25.1.2026
(Publisert til @ludensvitalis samme dag.)
