I helgen har jeg hatt et par fine skriveøkter, og det resulterte blant annet i denne teksten. Trykk på bildet for større versjon, eller klikk deg inn i innlegget for ren tekst.
Å padle med økosorg
Økosorg er ikke svakhet.
Den er tegn på sammenvevdhet.
Jeg sørger fordi jeg er vevd inn i det som går tapt.
Jeg padler fordi verden ikke kan forstås på avstand.
I kajakken er jeg lav nok til å se endringene først.
Høy nok til å formidle dem videre.
Havet er ikke en kulisse.
Kysten er ikke bare en ressurs.
Landskapet er levende – og har egenverdi.
Jeg tror ikke på et skille mellom menneske og natur.
Jeg tror at ansvar følger av nærhet.
Det jeg padler gjennom, er også meg.
Derfor må vi stoppe opp, lytte mer
og la flere steder få være i fred.
Utvikling er mer enn sprengning.
Jeg padler ikke for å flykte.
Jeg padler for å høre etter.
Og for å si ifra, før stillheten blir permanent.
