I går leste jeg saken ««Jeg svømmer alene»: En økopsykologisk utforskning av de endelige vilkår i eksistensiell psykoterapi» av Lina Søreide Slåttå og Ole Jacob Madsen. Den er verdt en titt, selv om den er litt lang. Her er noen setninger fra avslutningen:
Etter en gjennomgang av det han (Irvin Yalom red.anm) beskriver som menneskets endelige vilkår, døden, friheten, eksistensiell isolasjon og meningsløshet, fant vi at menneskets avhengighet av naturen var fraværende. Vi har derfor forsøkt å vise at teorien med fordel kan komplementeres med, og dermed også endres av, et femte økopsykologisk endelig vilkår, eksistensiell avhengighet. Slik kan den bli relevant i forståelsen av menneskets livsvilkår i de neste generasjonene som før eller siden vil bli konfrontert med de menneskeskapte klimaendringene.
Lina Søreide Slåttå og Ole Jacob Madsen
Vi mennesker er dypt sammenvenvd med naturen, og dette forsøkte jeg å få frem i en tekst på @ludensvitalis for noen dager siden:
SAMMENVEVD
Del I – Fakta
Pust – 2 fra havet, ett fra skogen. Repeat.
Vann – Kroppen er 2/3-deler vann.
Mat – Må tilføres jevnlig.
Sol – Varme, livsenergi og fotosyntese.
Del II – Status
Nedbygging av natur – natur som en evig ressurs.
Artstap – mangfoldet reduseres.
CO2 – utslippene fortsetter å stige.
Forurensning – øker på mange plan.
Konsum – når nye høyder.
Instrumentelle verdier – overskygger egenverdien.
Hastighet og effektivitet – velges fremfor langsomhet og livskvalitet.
Ensomhet – skjermbaserte og hudløse fellesskap.
Makt – den sterkeste har rett.
Del III – Utopia
Takknemlighet – motkraft til grådig overflod
Langsomhet – ta tiden tilbake.
Hvile – for å kunne gjøre.
Konsumindre – økt livskvalitet, bevissthet om nok.
Deltagelse – gode lokalsamfunn.
Vennlighet – gir gode fellesskaper.
Klemmer – mellommenneskelig nærhet.
Økosentrisk – også vi er natur.
