Maria Almli har skrevet bok med tittelen: «Dagbok fra et friår – En ærlig og sanselig reise – gjennom naturen, året og livet«. Jeg har fulgt henne på sosiale medier i mange år, og boken vekket min interesse. Her er noen inntrykk.
På Instagram kjenner jeg henne som @hverdagsjeger, og gjennom styreverv i Norsk Friluftsliv møtte jeg henne noen ganger på møter/samlinger. Maria var alltid glad og energisk. Men, så sa det stopp. I innledningen deler hun en periode der hun til slutt havner på sofaen. Langtidssykemeldt med utmattelse og vond rygg. Allerede der var jeg fanget i gjenkjennelse, og hadde allerede en tåre i øyekroken på s. 7 (første side i boka)!
Men, dette handler jo om Maria, og hennes reise fra sofaen og ut på et friår. Jeg var veldig spent på hva hun lærte, og hvor mye året ville endre henne. Hun skriver godt, og selv om boka er i dagbokform, så blir det aldri gjentagende. Det er til og med noen nye ord (for meg) underveis.
Sammen med kjæresten Bjørn planlegger de å ta ett år – fri 4 år frem i tid. Det ordner seg med arbeidsgivere, og de gir seg i kast med turer både innenlands og utenlands. Maria har fremdeles helseutfordringer, og hun skriver veldig åpent og ærlig om dette. Hva det gjør med henne, og hvordan det påvirker forholdet.
Turene er svært varierende. Både til fots, på ski, interrail, hest og båt. Noen av stedene har jeg vært selv, og da var det ekstra spennende å lese om hva slags inntrykk de hadde av de samme stedene.
Å være borte så lenge har jeg hørt gjør noe med deg, og allerede tidlig i friåret sier Bjørn opp sin jobb, og skaffer seg en ny. Maria er i tenkeboksen gjennom året, og er ikke avklart i boken. På sosiale medier ser jeg at hun nå er i ny jobb. Så på den fronten går de inn i et annet liv etter friåret. Både mer borte fra hverandre, men også i nye jobber.
Hvilke mestringsstrategier Maria bruker varierer litt gjennom boken, men det er mye hvile. Og utprøving av hva som kan funke. Grensene er veldig annerledes nå enn «før fosterstillingen». Det krever mye omstilling/aksept. Her er det vanskelig å finne en planke, og jeg får ikke noe klart inntrykk av at hun utvikler dette gjennom friåret. Selv om hun i avslutningen av boka skriver: «Tid nok har satt sammen brokene, minner, mønstre og bortgjemte uoppgjortheter. Gyllen tid har satt ulike deler av meg sammen til et sterkere hele. Det er ikke tull det folk sier, at det er i mellomrommene, i gode pauser, at kunst og magi oppstår.»
Tidlig i boka skriver hun at hun nå er «frisk», og at det derfor er vanskelig med helseutfordringer. Dette med frisk syk har jeg tenkt mye på, men hun mater ikke denne tematikken videre – selv om hun fortsetter med utfordringer gjennom året. Jeg tenker jo at vi aldri er helt friske – det er en illusjon. 100% syk er det samme som dau. Hele livet «slider» vi mellom disse to. Men, Maria er flink til å være 100% Maria uavhengig av helseutfordringene underveis.
Jeg var også spent på hva slags forhold hun har til naturen. Her varierer det litt mellom «kulisse og deltager», men hun har flere vakre animistiske vendinger mot slutten. At skogstjernene ønsker henne «velkommen hjem» og «fjellene bøyer seg mot meg». Underveis i boka er det også fine naturskildringer, både i skog, fjell og til havs.
Flere ganger gjennom boka ble jeg rørt til tårer, og jeg tar meg selv i å le. Det handler mest om at hun er god på å beskrive forskjellige situasjoner, og litt om gjenkjennelse. Mange vil sikkert tenke at ett år på tur hadde vært helt fantastisk, men du må jo ha med deg selv på turen! Det er ikke alltid like lett, og Maria er flink til å beskrive avveininger og utfordringer underveis.
Så dette er ikke noen «feel-good»-bok om å ta et friår. Her er det mye som er «rett fra levra». Det betyr jo ikke at ditt eller mitt friår ville vært likt, men det er med på å realitetsorientere drømmene litt. For drømmer er viktig, og det er jo veldig godt gjort av Maria og Bjørn at de realiserer ett friår i en alder av godt over 40. Det bør være til inspirasjon for flere!
Jeg likte boka veldig godt, og tenker at det er mange der ute som drømmer om en lengre tur. Da er det fint å høste noen erfaringer fra Maria og Bjørn. Tusen takk for at dere deler fra friåret! Dette er en bok som kan passe som julegave til mange turglade mennesker i dette landet!
Almli, Maria (2025) Dagbok fra et friår – En ærlig og sanselig reise – gjennom naturen, året og livet
Kolofon forlag
