Denne boken har jeg hørt mye om, sett mye sitert og jobbet med fra og til i flere år. I sommer ble den med på sommerferie, og nå har jeg vært igjennom en gang! Boken er skrevet av Robin Wall Kimnmnerer, og hun ga den ut i 2013. Den har allerede rukket å bli en klassiker innenfor genren urfolk/økosentrisme. Med god grunn.
Jeg er litt usikker på hvorfor det har tatt så lang tid å komme igjennom denne boka, men det var nok en del ting jeg ikke forsto. Her er det en del ord fra urfolkspråk, og også fra bilogien. I sommer kom jeg mer inn i det, og boka er vel verdt å lese. Nesten utrolig at den ikke er oversatt til norsk.
Jeg kunne sitert både herfra og derfra, men jeg lar det være med et avsnitt på s. 308:
… we seem to be living in an era of Windigo (et uhyre/virus) economics of fabricated demand and compulsive overconsumption. What Native peoples once sought to rein in, we ar now asked to unleash in a systematic policy of santioned greed.
Robin Wall Kimmerer
The ferar for me is far greater than just acknowledging the Windigo within. The fear for me is that the world has been turnde inside out, the dark side made seem light. Idulgent self-interest that our people once held to be monstrous is now celebrated as success. We are asked to admire what our people viewed as unforgivable. The consumption-driven mind-set-masquerades as «quality of life» but eats us from within. It is as if we´ve been invited to a feast, but the table is laid with food that nourishes only emptiness, the black hole of the stomach that never fills. We hav unleashed a monster.
Kimmerer, Robin Wall (2013) Braiding Sweetgrass – Indigenous Wisdom, Scientific Knowledge ant the Teaching of Plants
Penguin
