Værekraftens evangelium

Det skjedde i 2015 da FN sendte 17 bærekraftsmål ut i verden. Verden tok imot de, men bærekraftsbegrepet har helt siden Brundtlandskommisjonens rapport i 1987 blitt kraftig utvannet. «Alt» er blitt bærekraftig, og såkalt grønnvasking har blitt svært utbredt.  «Vi er alle i samme båt», men det ros ikke i takt. Dessuten er det noen som med vitende og vilje borrer hull i bunnen av båten, mens andre lenser så godt de kan.

RELASJON/FORBUNDETHET: Hallingskarvet med hytta til Arne Næss til høyre i bildet. Hvis du har vært i dette området vil du alltid ha noe av Hallingskarvet i deg, og Hallingskarvet vil huske deg.
Foto: Lars Verket

Av Lars Verket, undrende borger. Alle bilder: larsverket.photography

Ikke rart at dette fører til uro, rastløshet og til og med håpløshet.

Noe mangler i dette byggverket, og jeg vil gjerne bruke «værekraft» for å beskrive dette. Ordet ble første gang brukt på norsk av Anne Margrethe Lund i 2007. Danskene fulgte opp med Center for Væredygtighed i 2009, og lagde 8 «væredygtighedsmål» (værekraftsmål på norsk) samtidig med at FN kom med de 17 bærekraftsmålene. Danskene beskriver værekraften som innsiden av bærekraften. I 2021 laget en non-profit stiftelse i Sverige IDG – Inner Development Goals, og disse har spredd seg til over 100 land siden den gangen. Hva handler disse om?

Svenskene snakker om 5 dimensjoner med 23 egenskaper:

VÆREN. Vi lever i en gjøre-kultur, der væren blir sett på som lite produktivt. Men, det er væren som legger grunnlag for både produktivitet og livskvalitet.
Egenskaper:

  • Indre kompass (verdibevissthet)
  • Integritet og autentisitet
  • Åpenhet og lærelyst
  • Selvbevissthet
  • Tilstedeværelse
VÆREN/TILSTEDEVÆRELSE: Med hengekøye i bøkeskogen er det lett å være til stede, men det er fremdeles noe som må trenes. Kanskje noe for sommerferien?
Foto: Lars Verkeet

TENKNING. Dagens samfunn har altfor mye tenkning. Når en ser hvilke egenskaper IDG setter opp for tenkningen, så er det ikke vanskelig å se at vi fortsatt har mye å gå på!

Egenskaper:

  • Kritisk tenkning
  • Kompleksitetsfølsomhet
  • Perspektivtaking
  • Skape mening
  • Tenke på lang sikt
TENKNING/PERSPEKTIV: Det er lett å gå seg fast i gamle mønstre. Ved å legge deg ned på ryggen vil plutselig skogen se helt annerledes ut.
Foto: Lars Verket

RELASJON. De fleste er samstemte i at relasjonen til andre mennesker er det viktigste i verden. Likevel tilbringer de fleste mest tid med mobilen sin i løpet av en dag. Relasjonen til seg selv blir ofte glemt, og naturen vil vi gjerne ha mer tid i. Her er det muligheter for forbedringer på mange nivåer.

Egenskaper:

  • Sette pris på (takknemlighet)
  • Forbundethet
  • Ydmyket
  • Empati/medfølelse
RELASJON/YDMYKHET: Små barn relaterer til trær på en helt annen måte enn det voksne gjør. For de er dette egne vesener, og voksne kunne gjerne lært litt av denne ydmykheten.
Foto: Lars Verket

SAMARBEID. «Sammen er vi sterke», og det gjelder jo selvsagt også for gjennomføring av bærekraftsmålene. Verden er blitt mye mindre på få år, og dette setter nye krav til hvordan vi skal samhandle med hverandre.

Egenskaper:

  • Kommunikasjonsferdigheter
  • Samhandlingsferdigheter
  • Inkludering- og flerkulturell kompetanse
  • Tillit
  • Mobiliseringsevner
SAMARBEID/SAMSKAPING: Håpets katedral er et godt eksempel på samskaping, men også på kreativitet, optimisme og utholdenhet.
Foto: Lars Verket

HANDLING. Hvis vi har egenskapene i de fire dimensjonene over, så vil det også resultere i handlekraft. Det er ikke bare Greta Thunberg som etterlyser handling. Ting går for seint, og endringene er for små. Særlig når det kommer til klima og natur.

Egenskaper:

  • Mot
  • Kreativitet
  • Optimisme
  • Utholdenhet.
SAMARBEID/KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER: Extinction Rebellion (XR) er gode på å kommunisere et eksistensielt budskap.
Foto: Lars Verket

Hvis vi trener opp egenskapene i disse fem dimensjonene, så har vi VÆREKRAFT. En slik kraft vil gi oss både høyere livskvalitet, men også bedre samfunn. Det handler om balanse. Hvordan vi har det, mer enn hva vi har!

Ut ifra dette gir det mening og si følgende: En må ha værekraft for å få bærekraft, både individuelt og som samfunn. «Klima og natur skal være en ramme rundt all politikk.», står det i Hurdalsplattformen som dagens regjering skulle legge til grunn. Samtidig ser vi at det ikke følges opp i praksis, men at det fortsatt er stø kurs i feil retning. Vi stjeler fra våre barn og barnebarn, og arter trues og landskap sprenges. Det er blitt stuerent å si en ting, og så gjøre noe helt annet. Dette truer igjen tillit, og i siste instans selve demokratiet.

HANDLING/MOT og UTHOLDENHET: NU demonstrerer på Torvet i Krisitiansand. De har fått igjen for sin utholdenhet, og har vunnet flere rettssaker.
Foto: Lars Verket

Vi tenger et økosentrisk syn på verden, der mennesket snakker sant om den skjøre livsveven det er en del av. Dette må forankres ikke bare intellektuelt, men i hjertet og kroppen. Hjertet åpnes opp for en økologisk kjærlighet som strekker seg utover mennskeheten: Til andre arter, landskaper og generasjoner som kommer og har vært. Kroppen må igjen få sanse natur: Se, lukte, kjenne, høre og smake. Først da kan vi oppleve værekraftens mirakel.

Sommeren er en tid for å være mer utendørs i naturen, bade i fersk- og saltvann, danse og gi gode klemmer. Stirre et rådyr i øynene, lære navnet på nye dyr og planter, høre fuglene synge og ta innover seg lyset som skifter gjennom døgnet. En nærferie inviterer til en annen langsomhet enn i dagliglivet, og det er mulig å se sitt eget bomiljø i et nytt perspektiv. Bygge værekraft!

God værekraftsommer!

FAKTABOKS

Mer om Anne Margrethe Lund og værekraft finner du på nettsiden værekraft.

Center for Væredyktighed i Danmark.

IDG – Inner Development Goals fra Sverige, som nå har spredt seg til over 60 land!

Bok: Tidligere i år ga Anne Sælebakke ut boka «VÆREKRAFT – indre bærekraft og framtidshåp» som også er inspirert av bl.a. IDG.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Livsmestring, Samfunn og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.