For noen uker siden kom jeg over boka til Victoria Loorz med tittelen «Church of the Wild – How Nature Invites Us into the Sacred». Men en slik tittel er jo fallhøyden ganske stor, men jeg synes hun kom godt ut av det. Spesielt bet jeg meg merke i ett kapittel.
Det handlet om Johannesprologen – altså «i begynnelsen var ordet», som starter Johannesevangeliet. Her har hun en utlegning jeg aldri har hørt om før, men som fikk meg til å trekke noen koblinger
Jeg er jo opptatt av det økosentriske og livsveven, og dette er gjennomgående i boka også. At vi mennesker er dypt sammenvevd med alt annet kommer også fra andre tradisjoner, og hun skriver inngangen til kapittel 6 (s. 105):
What Thich Nhat Hanh names the web of interbeing is aligned with what Robin Wall Kimmerer calls sacred reciprocity, David Whyte calls it the conversational nature of reality, and quantum scientist David Bohm uses the term implicate order. Martin Luther King jr. called it an inescapable network of mutuality.
Victoria Loorz
Så drar hun dette videre, og sier at dette er det samme som «logos» i kristendommen. Jeg har alltid tenkt på dette som «ordet» (som i oversettelsen), men Loorz skriver:
Logos was first used in a cosmological way by Heraclitus of Ephesus, a Greek philosopher in the fifth century BCE. He used the word logos to articulate a kind of intelligent life force embedded in and interconnecting all things, «a divine reason implicit int the cosmos, ordering it and giving it form and meaning.»
Victoria Loorz, s. 106-107
At verden hang sammen som et helt kollektiv kalte Heraclitus for kosmos. Og det er ikke bare Heraclitus, Loorz skriver videre:
The Stoics, by 300 BCE, referred to logos as the «organizing, integrating, and energizing principle of the whole universe,» working through all matter, including humans. In Chinese, logos is translated as Tao (the Way): the principle «underlying the structures of the universe» that, while formless, gives life to «all shapes and forms of the materiel world.» In Mandarin, logos is usualle translated as Dao, a very similar cosmology that means going with the flow of the universe. It is a spiritual principle, but one that is deeply intertwined with ecological reality.
Victoria Loorz, s 107-108
Og så kommer det som var veldig nytt for meg:
Up until the fourth century … theologians and bishops and translators consistently translated the Greek word into Latin, the language of the church, as sermo, which means not «word» but «conversation». Sermo indicates not a one-way sermon but a lively discourse, a dialogue, a manner of speaking back and forth: a converstation. A noun created from the root verb sero, which means to weave or join, sermo is the intimate living of life together, living among, familiarity, intimate conversation, the at of living with.
Victoria Loorz, s. 109-110
… an interconnected realationship underlying and holding together the whole universe.
… logos as a relational force, inherent in all things, holding together all things.
… Logos happens through relationship.
Så skriver hun om språk basert på verb og substantiver, og ender på s. 118 med at «God was being rather than a being.» Så her dukker tilstedeværelsen opp igjen. Væren. Det er veldig spennende synes jeg.
Ikke nok med det. I april hørte jeg på Hartmut Rosa da han var i Oslo. Hans resonans-begrep kan også godt tolkes sammen både med det Loorz betegner som «logos» (conversation). Økende aksellerasjon gjør at vi mister resonans, og dermed også Gud (både religiøst og som tilstedeværelse).
Jeg synes dette var litt sånn WOW, og det blir spennende å høre med de som kan dette om det har noen rot i virkeligheten. Loorz har i alle fall store drømmer, og avslutter kapittelet på denne måten:
Imagine the reconciling role the church could offer in bringing together opposite forces to remember that we are all interconnected.
Victoria Loorz, s. 125
Wild spirituality is an opportunity to reorient our relationship with the whole world through a wild Christ that existed before words and churches and empires. … Spiritual practices that reconnect us in conversation with the sacred world are the underground mycelium of church of the wild.
Loorz, Victoria (2021) Church of the Wild – How Nautre Invites Us into the Sacred
Broadleaf Books
