Jeg har nettopp lest boken til Bruno Latour og Nikolaj Schultz. Eller bok og bok. Det er mer en samling små refleksjoner, og den heter også «Notat om den nye økologiske klasse». Anders Dunker har skrevet en omtale i Ny Tid, der han skriver blant annet:
Den økologiske klassen er samlet omkring imperativet om å verne jordens beboelighet, livets fortsettelse og betingelser. I lys av dette forsettet virker de tidligere klassene som tok del i modernitetens fremskrittsmarsj med ett utdaterte.
Anders Dunker
Jeg synes det var mye spennende her, og tenker at det spiller veldig sammen med det jeg vil kalle eksistensielle grunnvilkår. Det blir mer og mer tydelig at vi beveger oss i en retning som forringer livets fortsettelse og betingelser. Derfor er det rart at den økologiske klasse ikke har oppstått for lenge siden, men fortsatt er et «nisje-fenomen». Jeg tror dessverre at vi vil henge igjen i modernitetens «mer av alt» en stund enda, men det kan jo komme overraskelser.
Latour, Bruno og Nikolai Schultz (2022) Notat om den nye økologiske klasse
Hans Reitzels Forlag
