Det året eg vakna

I dag tidlig kom boka til Sigri Sandberg i posten. Med hilsen! Det passet egentlig veldig bra, så snørrete som jeg er. Så da fikk jeg godt selskap under pleddet.

Kjøpte signert utgave.

Boka starter med et sitat som var ukjent for meg:

the times are urgent; let us slow down.

Bayo Akomolafe

Jeg svelget unna 3/4-deler av boka nonstop, men nå må jeg ha en liten pause. Dette er sakprosa på høyt nivå, og hun har drypp fra veldig mye forskning på mange områder. Under teksten siver det inn stadig mer uro og tyngde, og dette blir fortalt gjennom de fire årstidene. Nå er jeg veldig spent på hvordan dette skal gå over i praksis. Om Per Espen Stoknes sine råd om «angst som energi» manifisterer seg på en eller annen måte.

Etter et par timer svelget jeg unna resten også. Boka er lettlest, og det er ikke vanskelig å leve seg inn i de fire årstidene. På vinteren på Svalbard, om våren i fjorden, sommeren i byen også høsten for å sanke sau i fjellet. Innimellom krydres det med fakta og navn. Det var ingen her jeg savnet spesielt. I så fall måtte det være Mikkel (Soya Bølstad) og hans kamp for «Villmarka rundt hjørnet» og mikroeventyr (friluftsliv der du bor). Jeg liker jo veldig godt sånne fakta og sammenligninger. Likte spesielt hvordan hun skriver om skianlegg og villsnø!

I beskrivelsene av de fire årstidene blir det veldig tydelig at det skjer noe med naturen, samtidig som det også kommer fram at «det har det alltid gjort». Men, det er mer krise, går fortere, nå. Hun er innom alle (de jeg kjenner til i alle fall) faktorene som påvirker dette, og jeg synes virkelighetsbeskrivelsen er god.

Hun er ganske personlig uten å bli privat. Skriver om depresjon uten diagnose både ved forrige klimabok og i beskrivelsen av Sommeren i denne. Hun viser også god selvinnsikt på flyturer til svalbard, kritikk av friluftlsiv osv. Og hun lever opp til vaskeseddelen «om at ho har vore for feig». I boka skriver hun seg frem til et leserinnlegg mot Via Ferrata, og et møte med Jonas Kittelsen i XR Også skriver hun:

Kanskje kler eg meg naken, eg óg, skriv VI ER NATUR over puppana, blokkerer eit raffineri, okkuperer ein gravemaskin, eller kanskje er det best eg blir ved lesten min, ved orda, og tar meg tid til å lese og lytte og lære.

Sigri Sandberg

Jeg kunne likevel ønsket meg mer om hva hun gjord annerledes etter denne oppvåkningen. I den ene epilogen skriver hun at «Eg skal sannelig gjere mitt … kvesse blyanten.» Det er jo en fantastisk gave til alle som jobber med dette, samtidig som jeg kjenner på et ønske om «noe mer». Kanskje blir det for personlig og privat? Eller for vanskelig?

Hun får i alle fall tydelig frem at vi har havnet i en slags «kognitiv dissonans». Det blir tydeligere og tydeligere at vi ikke kan fortsette slik som nå. Jeg ble fullstendig sugd inn i boka noen ganger. Jeg gleder meg allerede til hva som er «next»!

Her er det lite moralisering, og mest mat for tanken. God les!

Sandberg, Sigri (2025) Det året eg vakna – hva skjer med naturen – og oss?
Samlaget

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Samfunn. Bokmerk permalenken.

2 svar til Det året eg vakna

  1. Takk for ei god lesing, Lars! Ja, dette var det eg rakk i dette året. Kva som er «next» får du snart vite, eg gjorde som eg skreiv: Kvessa pennen.
    Den er mitt verktøy.
    God helsing, Sigri

  2. Lars sier:

    Gleder meg til fortsettelsen! Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.