I dag ville Arne Næss fylt 113 år. I anledning dagen skrev hans gode venn Gunnar Breivik noen ord som jeg har fått lov til å dele her i bloggen. Jeg er helt sikker på at både Gunnar og Arne liker navnet på bloggen: HomoLudens – det lekende menneske.

Her er teksten til Gunnar Breivik:
I dag, 27. januar, er fødselsdagen til Arne Næss. Han ble født i 1912 og døde i 2009. Han ville i dag vært 113 år. Han fikk et langt og rikt liv. Jeg ble kjent med han da jeg studerte filosofi på Blindern på 1960-tallet. Da var han ofte kledd i grå bukse og hvit skjorte, ulikt den noe rampete stilen han senere hadde. Jeg fulgte blant annet forelesninger i gresk for filosofer hvor han hadde med sin lille datter Lotte som satt og tegnet mens han underviste. I påsken 1974 var vi en gjeng friluftslivsentusiaster som lå i teltleir under Hallingskarvet, ikke langt fra hytta til Arne på Tvergastein. Han foreleste dypøkologi for oss, mens han satt på en hylle nederst i stupet. Slik ble jeg for alvor kjent med han. Han var sensor på min hovedfagsoppgave om Idrettens filosofi i 1975 og jeg inviterte han etter hvert til Idrettshøgskolen for å holde forelesninger om friluftsliv og dypøkologi. Vi begynte å spille tennis sammen på Idrettshøgskolen og utviklet vår egen form for tennis, kalt «næssiansk tennis», hvor vi spilte med minimum 30 baller tilgjengelig, droppet server og der målet var utfordrende baller, men ikke lette eller umulige baller. Mye trening og mye glede! Vi spilte jevnlig helt til Arne var 93 år.
Vi drev også med lekpreget boksing og jeg ordnet det så Arne fikk møte noen skikkelig gode boksere. Han likte best store boksere som supertungvektsmesteren Helge Onshus som visste nøyaktig hvor mye Arne tålte og hvor Arne kunne denge løs alt han maktet på den store sluggeren Onshuus. Arne hadde jo i sin ungdom møtt den olympiske mesteren Otto von Porat i et privat selskap og utfordret til boksing uten å vite hvem von Porat var. Det gikk ikke så bra for Arne.
Etter hvert ble det mange turer sammen og opphold på hytta på Tvergastein med tid til lesing, samtaler og ulike aktiviteter. Jeg hadde noen legendariske klatreturer med Arne og også sammen med Arne og Nils Faarlund. De hadde svært ulik klatrestil og ulik tilnærming til klatring. Nils var metodisk, langsom og presis, mens Arne var mer som en smidig røyskatt. Arne likte også traversering eller horisontal-klatring og vi skrev opp mange lange ruter som går en til fire meter over bakken bortover langs stupene i Hallingskarvet. Da ble det mye klatring og lite bortkastet tid til sikring. Men vi måtte tenke oss at vi helet tiden hadde hundre meter stup under oss. Arne var i sannhet en homo ludens – et lekende menneske.
Sammen med kamerater fikk jeg på 1990-tallet rustet opp hytta på Tvergastein som var i forfall og også Skarveredet som ligger på stupkanten 100 meter over Tvergastein. Vi fikk etablert en stiftelse før Arne døde som gjør at hytta er godt ivaretatt.
Arne Næss har bidratt masse, ikke bare til dypøkologien, men også til friluftsliv i dypøkologisk innpakning. Se artikkelen her som er Open access
Gunnar Breivik (2020): ‘Richness in ends, simpleness in means!’ on Arne Naess’s version of Deep Ecological Friluftsliv and Its Implications for Outdoor Activities. Sport, Ethics and Philosophy,
Tusen takk for tillatelse til å dele Gunnar! Jeg har også lyst til å dele et av bildene jeg har tatt fra Tvergastein – her har jeg mange gode minner:
