Jeg blir mer og mer glad i metaforer, og i dette innlegget vil jeg samle noen av de jeg plukker opp, og noen jeg har laget selv.
Foto/montasje: Lars Verket
Jeg kommer bare til å legge inn kronologisk her, så det er sikkert noen som gir mer eller mindre resonans. Det er vel også individuelt hva som treffer.
Først ut er Even Moland, som kom med boka «En sjanse i havet» i 2024. I første kapittel (s. 16) har han et avsnitt som gjorde inntrykk:
Mesteparten av havet er dypt, og gjennomsnittsdypet til alle verdens havområder er hele 3683 meter. Havet dekker omtrent to tredjedeler eller litt over 70 prosent av jordens overflate. Havets volum er nesten tolv ganger så stort som landmasser, is og ferskvann dersom vi baserer utregningen på gjennomsnittlig høyde over havet for landjorden og gjennomsnittlig dyp for havet. På land dreier livsrommet seg om en ganske tynn skorpe på toppen, mens livet i havet kan boltre seg i hele det tilgjengelige volumet. Det betyr at havet tilbyr mer enn 90% av det tilgjengelige livsrommet – habitatet – på jorden. Jordkloden er først og fremst et hav – den er en havplanet.
Even Moland
28.1.25: Han kommer til biblioteket nå på fredag, og det skal bli spennende å høre ham. Synes spesielt siste delen av boka var bra. På s. 212 er det også et flott språklig bilde:
… Sannheten er at vi kan ikke koble oss fri fra naturen, om vi skulle ønske det aldri så mye. Hvis du tviler på om du er en del av naturen, så unn deg følgende opplevelse: Sett deg ned i fjæra eller på en lav bryggekant med beina godt ned i vannet. Etter en stund dukker de første rekene opp og begynner å beite vekk døde hudpartikler. Kroppen din gjenkjennes som natur, og du er en del av økosystemet.
Even Moland
