Mer utopi-litteratur

I mars leste jeg både “1984” og Fagre nye verden. I påsken leste jeg noe av det siste Aldous Huxley ga ut: “Island“. Her er det noen passasjer som jeg vil ta vare på, og som nesten er helt utrolig ble skrevet rundt 1960….

Vi begynner med helse/medisin. På øya Pala (utopi-øya) lever de et fredelig liv med et litt annet syn på verden. Det fortelles om besøk av noen amerikanske leger, som innbyggerne ikke er så imponert over. Fortellerfirguren vil ikke kalle de “primitive”, men sier:

“That´s the wrong word. It isn´t prmitive. It´s fifty per cent terrific and fifty. per cent non-existent. Marvellous antibiotics – but absoluteløy no methods for increasing resistance, so that antibiotics won´t be necessary. Fantastic operations – but when it comes to teaching people the way of going through life without having to be chopped up, absolutely nothing. Ant it´s the same al along the line. Alpha Plus for patching you up when you´ve started to fall apart; but Delta Minus for keeping you healthy. Apart from sewage systems and synthetic vitamins, you don´t seem to do anything at all about prevention. And yet you´ve got a proverb: prevention is better than cure.”

Aldous Huxley, Island (s. 67)

Litt senere nevner han 3 stikkord som definitivt ikke har gått av moten i Vesten:

Armaments, universal debt and planned obsolence – those are the three pillars of Western prosperity. If war, waste and moneylenders were abolished, you´d collapsed.

Aldous Huxley, Island (s. 146)

I skolen bruker de klatring som et fag, og Huxley har reflektert mye rundt denne aktiviteten. Han skriver blant annet:

Two friends roped together on a rock face. … Each totally aware of his own straining muscles, his own skill, his own fear and his own spirit transcending the fear. … Life at its highest pitch of bodily and mental tension, life more abundant, more inestimably precious, because of the ever-present threat of death. But after the yoga of danger there´s the yoga of the summit, the yoga of rest and letting go, the yoga of complete accepting what is given as it is given, without censorship by your busy moralistic mind, without any additions from your stock of second-hand ideas, your even larger stock of wishful fantasies. … the summit permits you to divine, profound and enduring, within the twittering flux of your everyday thinking.

Aldous Huxley, Island (s. 165)

Kanskje ikke så rart at klatresporten er så populær i vår tid…

Så er det en veldig interessant dialog om meningen med livet, der en av de innfødte på Pala forklarer Will (som har strandet der) at alles jobb er opplysning (enlightenment – awareness). Så svarer Will:

“But I don´t want to be more aware,” said Will. “I want to be less aware. Less aware of horrors like Aunt Mary´s death and the slums of Rendang-Lobo. Less aware of hideous sights and loathsome smells – even of some delicious smells, ” … “Less aware of my fat income and other people´s subhuman poverty. Less aware o my own excellent health in an ocean of malaria and hookworm, of my own safely sterilized sex-fun in the ocean of starving babies. “Forgive them, for they know not what they do.” What a blessed state of affairs! But unfortunately I do know what I´m doing. Only to well. Ande here you go, asking med to be even more aware than I am already.”

Aldous Huxley, Island (s. 237)

I boka “Fagre nye verden” skriver Huxley om soma, et rusmiddel som sløver ned. Det brukes noe som heter moksha på Pala også, men det åpner mer opp enn å sløve ned. Huxley hadde en veldig psykedelisk periode, og dette stammer nok derfra. Men, det er ikke bare rusmidler som sløver. Både underholdning og avhengigheter av andre ting kan fremme nummenheten, slik at vi slipper å være tilstede i verden.

Det siste avsnittet jeg har lyst til å ta med kan vel ses på som en forlengelse av det ovenstående:

Greedy contemplatives want to possess themselves of the light without bothering about compassion. Merely good people try to be compassionate and refuse to bother about the light.

Aldous Huxley, Island (s. 278)

Jeg skal ikke spoile for mye her, men synes denne boka var bedre enn “Fagre nye verden”. Den er som nevnt skrevet sent i forfatterskapet, og både psykedelika, østlig visdom og samfunnskritikken er på plass. Og som avsnittene over viser – så er det ting her som er enda mer aktuelle i dag enn på Huxleys tid.

Huxley, Aldous (1962/2005) Island
Vintage

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Samfunn. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Mer utopi-litteratur

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.