Boka «Brave New World» av Aldous Huxley har kommet i ny oversettelse i 2017. Da er tittelen endret fra «Vidunderlige nye verden» til «Fagre nye verden». Ved siden av Orwells «1984» er dette to klassikere som stadig trekkes frem i debatten om vår til. «1984» ofte i tilknytning til overvåking, og «Fagre nye verden» ofte når det kommer til «soma» (nummenhet/bedøvelse). Jeg leste den nye oversettelsen for et par uker siden, og har lyst til å ta vare på noen avsnitt.
Selv om boka snart er 100 år, så så Huxley forbrukersamfunnet veldig tydelig. Her fra s. 65:
…. forbruksplikt.
….
«Kassere er bedre enn reparere. Jo flere sting, desto færre ting, jo flere sting, desto færre ting…»
Om å nå frem med bokstaver – s. 85:
… Ord kan være som røntgenstråler, hvis du bruker dem riktig – da går de gjennom hva osm helst. Du leser og blir gjennomboret.
Og om sannhet og vitenskap på s. 237-38:
… sannheten er en trussel, vitenskapen en fare for samfunnet. En like stor fare som den har vært til velsignelse.
… flytte vekten fra sannhet og skjønnhet til komfort og lykke. Masseproduksjonen krevde en slik omlegging. Universell lykke holder hjulene i gang, det gjør ikke sannhet og skjønnhet.
Og i forlengelse av dette på s. 247:
«Men industriell sivilisasjon er bare mulig når det ikke finnes selvfornektelse. Selvdyrkelse helt til grensene for hva hygiene og økonomi tillater. Ellers stanser hjulene.
Boka kan virkelig anbefales – gjerne sammen med «1984». Jeg holder en knapp på denne når det kommer til hvem som fikk mest rett….
Huxley, Aldous (1932/2017) Fagre nye verden
Aschehoug
