Fikk tips om denne forfatteren for flere måneder siden, men så har et par bøker av ham blitt liggende. Tok med “The Monkey Wrench Gang” på hytta forrige helg, og her var det mye spennende!
Persongalleriet er mildt sagt “blomstrende” – en gjeng på fire som begår “økotasje” (sabotasje for å hindre naturinngrep). Innimellom er et tankevekkende passasjer om natur og forskjellige tematikker. Edward Abbey var en slags anarkist, og en mann av mange meninger.
I den boka jeg leste var det et essay i etterkant av Bill McKibben som siterer litt fra forfatterskapet hans. Bare det essayet – “The Desert Anarchist” – er verdt hele boka. Det ble skrevet i 1988, mens boka kom første gang i 1975. Jeg leste HarperPerennial Classics-utgaven fra 2006 (der er det både innledende essay, og diverse snacks i etterkant).
McKibben skriver:
… in Desert Solitarie…:
Bill McKibben i essayet “The Desert Anarchist”
“I understand for a moment the dread which many feel in the presence of primeval desert, the unconcious fear which compels them to tame, alter or destroy what they cannot understand, to reduce the wild and pre-human to human dimensions. Anything rather than confront directly the antehuman, that other world which frightens not through danger or hostility but in something far worse – its implacable indifference.”
As a result, Abbey´s thoughts echo those of the voice from the whirlwind, which asks Job if he knows why the rain falls in the wilderness, far from any human habitation. All creation is not for man, insist God and Abbey; the reasons for the desert, if reason exist, are beyond our understanding. This thought injects a truly radical perspective into Abbey´s nature writings – a perspective implicit in Thoreau, in John Muir, in Aldo Leopold, and in a hundred other unlikelier places, but a perspective still struggling to break into culture.
Jeg tenker dette passer godt med det Sigurd Hverven kaller “Ville verdier”. Det er mye vi ikke forstår av sammenhenger. Ellers det Phoebe Tickell kaller “other than human” i sin Imagination activism. Vi er låst til et antroposentrisk verdenssyn der nytteverdien for oss mennesker overskygger alt, og da har vi til og med evne til å overse at vi sager av greina vi sitter på…
McKibben siterer også fra et essay med tittelen “How it was” (1971 – samlingen “Beyond the wall”). Dette sitatet ligner veldig på teksten “Avskjed med Gausta” som vår egen Peter Wessel Zapffe har skrevet. Det kan jo også være et spark til vår tids turisme:
… the engineers and politicians and bankers will tell you, makes the region easily accessible to everybody, no matter how fat, feeble or flaccid. That is a lie.
Edward Abbey, i “How it was” fra 1971
It is a lie. For those who got there now, smooth, comfortable, quick and easy, sliding through as slick as grease, will never be able to see what we saw. They will never feel what we felt. They will never know what we know, or understand what we cannot forget.
Utviklingen gjør stadig nye områder lettere tilgjengelige, og som Zapffe skriver: “Den toppen som blir tilgjengelig (med taubane) er ikke lenger den samme som var tilgjengelig.” Så skriver McKibben noe som får Abbey til også å ligne en del på det jeg knytter til Sigmund Sætreng Kvaløy og “industrivekstsamfunnet”:
… Abbey does not consider such developments the sad byproducts of growth and progress, side effects to be ameliorated when possible and tolerated when not. He considers them – he speaks fairly crudely, on purpose – symptoms of “madness”, the “insanity”, the “monster” that is “industrial civilization”. … we must “curtail our gluttonous appetite for things, ever more things, learn to moderate our needs.”
Bill McKibben i “The Desert Anarchist”
Virker som det hadde vært mulig å få støtte til begrepet “konsumindre” hos Abbey også! Dessuten verdt å merke seg at han skrev dette på 70-tallet, og forbruket har økt vesentlig siden dengang…
