Stupebrettet ver 2

I da har jeg oppdatert et eventyrmanus jeg skrev og leste inn i 2013: “Eventyret om stupebrettet.” Det har fått en språklig oppstrammer, og et lengre etterkskrift.

Når kommer det store hoppet, og hvem er det som hopper?
Foto: Lars Verket . Foto tatt under åpningen av stupebrettene i Bertes 2022 i Kristiansand

STUPEBRETTET

Av Lars Verket

Eventyret om det magiske stupebrettet starter i et land langt der nord. Du lurer kanskje på hvorfor stupebrettet er magisk? Grunnen til dette er at du MÅ hoppe ned igjen fra stupetårnet, hvis du først har begynt å bevege deg oppover. Du kan ikke gå sakte og kontrollert ned igjen i de samme trappene du gikk opp. Likevel blir du fristet av det magiske stupebrettet.

Du kommer opp på 1-meteren, og tenker at dette ikke er noe problem. Alle kan jo hoppe ned igjen fra 1-meteren! Derfor har du ikke mange motforestillinger mot å gå videre opp til 3-meteren. Her begynner utsikten å bli fin, og det er fremdeles ikke skremmende langt ned til vannet. Dessuten kjenner du nå en svak beruselse, og vil gjerne videre oppover.

Oppe på 5-meteren begynner det virkelig å bli litt utsikt, og det er bare herlig! Da du ser ned i vannet, virker det som om vannstanden i bassenget er lavere. Det er sikkert bare et synsbedrag, tenker du. Utsikten og suget videre oppover overskygger de små motforestillingene du har.

Derfor fortsetter du opp på 7-meteren, og nå begynner det virkelig å bli fin utsikt. Du ser ned herfra også, og nå er du helt sikker på at det har blitt mindre vann i bassenget. Likevel er det noe inni deg som drar deg videre oppover. Tanken på at du MÅ hoppe ned igjen har ikke en sjanse i havet til å matche utsikten og suget. Du må videre opp!

På toppen av stupetårnet er det fantastisk utsikt. Du går frem til kanten og ser ned. Nå er det skremmende lite vann igjen i bassenget, og 10 meter er faktisk ganske høyt.

Plutselig hører du en lyd bak deg. Du snur deg rundt, og der står Hildegunn, Andreas og Terje med en gardintrapp. De sier: «Kom deg videre oppover! Oppover!» Så tar du fatt på gardintrappen også, og da blir selvsagt utsikten enda litt videre. Men, nå er det nesten tomt i bassenget.

Da slår det innover deg med all kraft at du burde ha snudd før, mens det enda var mulig.

Og snipp, snapp, snute – så begynner det virkelige eventyret.

Etterskrift:

  • Norsk oljeproduksjon startet i 21. august 1969. For fullt fra 1971.
  • De ti oljebudene fra 1971 i innst. S. Nr 294 (1970-1971) sier blant annet at en skal ta hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og til natur- og miljøvern. Brenning av norsk naturgass bare må skje i korte prøveperioder, og at olje og gass som hovedregel skal ilandføres i Norge. Det var også her det står at det opprettes et statlig oljeselskap, som skal ivareta statens interesser.
  • Petroleumsvirksomheten er i dag blitt en mye større del av norsk økonomi enn det man planla på 70- og begynnelsen av 80-tallet.
  • Inntektene fra norsk olje og gass i 2022 var på 2001,4mrd kroner, en oppgang på 105,0% fra året før. Mye pga krigen i Ukrainia, og en nesten tredobling av gasseksporten. Andelen olje- og gass eksporten var på 62,1% i 2023 (av all norsk eksport), en nedgang på 11,8% fra året før. (Kilde: SSB)
  • Vi brukte 176,8mrd kroner på utvinning av olje og gass i 2022, en nedgang på 0,5% fra året før. (Kilde: SSB)
  • Offshore Norge skriver at dette skal øke til 240mrd kroner i 2024. Ca 200.000 personer jobber direkte/indirekte i olje- og gassnæringen, og hindrer aktivt at Norge tar aktiv del i fremtidens jakt på fornybar energi.
  • Equinors energiproduksjon er i svært liten grad fornybar, og de ble høsten 2023 dømt for villedende markedsføring i England. Selv om økningen i investeringene i fornybart er stigende, er fremdeles produksjonen forsvinnende liten.
  • Norge passerte sin oljetopp i 2001, og oljeproduksjonen er nå halvert. Inntektene har ikke falt pga økende oljepris og økning i gassproduksjonen.
  • Ifølge det Internasjonale energibyrået IEA må 2/3-deler av verdens kjente fossile reserver bli liggende hvis vi skal nå 2-gradersmålet. Norge fortsetter sin leteaktivitet under mottoet: «Utvikling – ikke avvikling».
  • Eivind Trædal i MDG har sagt følgende på X: «Norge er ikke et land met et oljeselskap, vi er et oljeselskap med et land.»
  • Hildegunn T. Blindheim er adm.dir i Offshore Norge, Andreas Bjelland Eriksen er klima- og miljøminister og Terje Aasland er energiminister (19.1.2024)
  • Under 2008 brukte Norge 50mrd kroner fra «oljefondet» for å smøre norsk økonomi. Under corona-krisen tippet beløpet 400mrd.
  • Opprettelse av SPU (statens pensjonsfond utland) ble opprettet i 1990, og har i januar 2024 passert 16.000mrd kroner. En ufattelig rikdom. Det er tenkt som en finansiell reserve og et generasjonsfond. Handlingsregelen sier hvor mye av avkastningen av fondet som kan tas inn i økonomien. Denne har blitt redusert fra 4% til 3% (2017). I 2024 legger regjeringen opp til å bruke 409,8mrd kroner, noe som utgjør 2,7% av avkastningen. Statsbudsjettet i 2024 er på 1.882,6mrd kroner. Altså er mer enn hver femte krone fra oljefondet (21.77%). NATO vil blant annet at landene skal bruke 2% til forsvar, og vi har lenge hatt som mål å bruke 1% til bistand. Hjelpen til Ukraina er skrevet om som helt ekstraordinær, og utgjør 15mrd i 5 år (75mrd til sammen). Det ekstraordinære her er jo selve fondet, der 70% er investert i aksjer. I 1929 forsvant 47% av det amerikanske aksjemarkedet på fem dager. (Kilde: SNL)
  • Mange politikere ser sårbarheten i dette, samtidig som om penger er et godt smøremiddel. Derfor blir det ofte fremlagt stramme statsbudsjetter, der man reverserer kuttene i de reviderte statsbudsjettene.
  • I stedet for å styre landet ned fra «Stupebrettet», så håper de folkevalgte på at «hoppet» ikke skjer på deres vakt. Selv om alle vet at «hoppet» kommer.
  • Til slutt om generasjonsrettferdighet: Personen i «Stupebrettet» fikk med seg hele oppturen, og det er ikke vanskelig å se for seg at det er «generasjon Thunberg» han kaster ned i det nesten tomme bassenget fra toppen av gardintrappa.

Jeg laget også en video der jeg fortalte eventyret – kanskje jeg må lage den på nytt også?

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.