Den siste uke har det skjedd mye bra for naturen i dette landet – i alle fall i mediene. Dag og tid følger opp på fredag 12.1.23, men en fin artikkel av Eva Aalberg Undheim: Naturvern på vent. Her sammenfatter hun hva Norge har gjort siden Norge skrev under på den globale naturavtalen om verne 30/30 (land og havarealer):
I året som har gått sidan, har den norske regjeringa overprøvd Miljødirektoratet og opna for bygging av ny firefelts E6 gjennom naturreservatet Lågendeltaet i Lillehammer. Regjeringa har òg vorte samd med Høgre, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti om ein vindkraftskatt som skal gjere det meir attraktivt for kommunar å seie ja til nye vindkraftparkar på land, og regjeringa har godkjent nyutbyggingar og opna for meir leiting etter olje og gass på norsk sokkel. Denne veka vedtok regjeringa saman med Høgre og Frp å opne for gruvedrift på havbotnen – noko både Miljødirektoratet, forskarar, miljøorganisasjonar og opposisjonsparti har åtvara kraftig mot.
Eva Aalberg Undheim i Dag og tid
I artikkelen fremgår det at vi i dag har vernet 5,3 prosent av skogsarealene, og at 17,6 prosent av fastlands-Norge er vernet. For å nå målet om 30% blir det en kamp i Stortingsmeldingen som nå er under arbeid for hvordan en skal definere vern. Om dette skriver Undheim:
… diskusjon om kor mykje natur Noreg skal verne og ta vare på under naturavtalen. Målet om 30 prosent gjeld globalt, ikkje for kvart land, og Eriksen seier via e-post at han ikkje kan forskotera kva det norske målet skal vere. Det han derimot gjer tydeleg, er at han inkluderer dei verna områda på Svalbard og Jan Mayen i reknestykket, og med dei er Noreg alt oppe i snart 27 prosent vern på land.
Eva Aalberg Undheim i Dag og tid
Eriksen er vår nye Klima og miljøminister, og han er sikker god til å finne måter å regne dette på som er gunstige for Norge. Det er jo forsåvidt også jobben hans, samtidig som kreativiteten gjerne kunne vært byttet ut med å gjøre det som er best mulig for naturen.
Akkurat som i Oppsynsmannen så er det biolog Vigdis Vandvik som kommer inn på slutten av saken. Hun sier følgende om hvorfor 30%-målet er viktig og riktig:
– Det meiner eg både fordi Noreg er eit stort land med få folk og relativt mykje natur igjen, men òg fordi naturen vår er svært verdifull i global målestokk. Vi har viktige økosystem, mykje naturgode, og norsk natur lagrar tre gonger så mykje karbon som det globale snittet. Om vi ikkje skal verne 30 prosent, kva land skal då gjere det? spør ho.
Biolog Vigids Vandvik
Jeg har et håp om at tap av natur fortsatt skal holde seg høyt på dagsorden i 2024, og at både innbyggere og politkere blir flinkere til å si NEI. Det ser kanskje negativt ut, men gjennom et slikt nei sier vi JA til veldig mye annet:
- Fremtidige generasjoner
- Bedre livskvalitet
- Andre arter – biologisk mangfold
- En transformasjon i måten å leve på.
- Osv osv.
