Hvordan redde planeten

For en tid tilbake leste jeg boka “Zen and the art of saving the planet” av Thich Nhat Hanh, og her er noen avsnitt fra boka.

The opposite of mindfulness is forgetfulness. Forgetfulness means that you are pulled away by the past, by the future, by your projects, by your anger, by your fear. You´re not truly alive. Every one of us has a seed of forgetfulness and a seed of mindfulness inside, and if we train ourselves a little bit – drinking our tea mindfully, breathing in mindfully, or taking a shower mindfully – after a few days, the seed of mindfulness in us will become stronger.

Thich Nhat Hanh, s. 88

Jeg synes dette gir håp, og er en god beskrivelse for hvordan jeg blir kastet rundt inne i hodet mitt i hverdagen. Det er spesielt dette med bevisst pust som kan hjelpe meg til å kjenne at jeg er i live. Også er det nok alle prosjektene som drar meg ut av det igjen….

There are some who believe that, if they live in a remote place undisturbed by society, they´ll have more time to practice. According to Buddha, the best way to be alone and not be disturbed is to come home to yourself and become aware of what is happening in the present moment. (Så beskrives en munk som gjør alt alene.)
The Buddha then said, “That is one way of being alone. But I have a much better way of living alone.” And then he continued, “Do not pursue the past. Do not run into the future. The past no longer is. The future is not yet there. One who dwells in mindfulness night and day is one who knows the better way to live alone.”

Thich Nhat Hanh, s. 128

Dette er også ganske gjenkjennelig. En dragning mot å komme bort, mens det jeg trenger er å være tilstede i meg selv. Å komme fysisk bort kan være til hjelp, men det er ikke vanskelig å finne eksempler på at jeg også der borte må være hjemme i meg selv for å være tilstede.

På side 180 er det han ganske krass, selv om hele hans vesen lyste av vennlighet. Men, når urettferdigheten blir tydelig – så sier han klart i fra:

… UNICEF reports that, every year, three million children die from hunger and malnutrition. They are our own sons and daughters. And, if we overeat, it is as though we are eating them. Our way of eating and producing food can be very violent. We are eating our children; we are eating our decendants. We´re eating up the Earth.

Thich Nhat Hanh, s. 180

Det er i øyeblikket du kan sette deg selv fri – ta de rette valgene. Det beskrives veldig godt i to avsnitt på s. 170:

Whatever it is that is tempting you, whatever it is that has taken control of your life, whatever habit it is that has entangled you and made you suffer so much already – use the sword of wisdom to break free. Right now, today, straightaway, you make the determination not to go in that direction anymore. It´s now or never. Give the warrior in you a chance to take action, to take out the sword and cut yourself free. Not tonight, not tomorrow, but right in this instant.
If you want peace, peace will be there right away. You declare: “I want to be free. I refuse to be dependent. I refuse to be a slave” – to the object of your craving, whatever it is. You want to be free. You want peace. The question is whether you want it enough. That´s the key. If you´re not free yet, if you haven´t got the freedom, peace, ande healing you´re looking for, it´s because you don´t want it enough yet. You have to really want it, as though your life depends on it. Your determination to be free comes from your awakening. You see you´ve suffered too long already. You´ve had enough. You want out. You don´t want to continue like that even one more day. That´s the awakening. And from that place of awakening you resolve to be free.

Thich Nhat Hanh, s. 170

Jeg synes det er et fantastisk perspektiv, som kan brukes i mange sammenehnger. Også i makrosammenheng.

Boka er lettlest, og i mine øyne vel verdt å lese! Jeg tror vår vestlite teknooptimisme har godt av å møte østlig filosofi og livsvisdom. Sammen kan vi møte framtiden på en god måte!

Hanh, Thich Nhat (2021) Zen and the art of saving the planet
Rider

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Livsmestring. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Hvordan redde planeten

  1. Hans Petter Jacobsen sier:

    Takk til Lars for å fortelle om ‘Zen and the art of saving the planet’ av Thich Nhat og for å gi oss noen fine utdrag fra den.

    Utdragene ga mersmak, så jeg fant frem til boken på Amazon. Når vi velger Kindle-utgaven der, får vi muligheten til å lese den første delen av boken gratis ved å klikke på Look inside. Med sakte og grundig lesing tok det cirka tre kvarter å lese det.

    Thich Nhat fikk et alvorlig slag i 2014, og han døde 95 år gammel i januar 2022. I forordet skriver noen av elevene hans om han, og jeg forstår det slik at de har samlet noe av tekstene hans og laget boken basert på det. Look inside inneholder også innledningskapitlet og mye av det neste kapitlet. Der forklarer boken veldig godt Zen buddhismen syn på at ‘selvet’ ikke eksisterer slik vi i vesten ofte innbiller oss at det gjør. (Dette er vanskelig å forstå, og det jeg skriver i de neste setningene kan være helt misforstått. M.a.o alle forbehold.) Det vi oppfatter som ‘selvet’ er helt avhengig av alt annet i kroppen, av alt i omgivelsene våre og av alt som skjedde før vår tid. Vi er bundet sammen med alt rundt oss, både mennesker, dyr, planter og jorden. En av overskriftene er derfor ‘Du er mer enn du tror’. Boken beskriver ‘selvet’ som interdependent, ikke som independent. Skader vi det rundt oss, skader vi oss selv. Vi mennesker står ikke over det rundt oss; vi er en del av det. Det er noe av kjernen under overskriften Deep Ecology. Men så slutter utdraget …

    Utdraget er så godt at jeg leste det to ganger. Boken står på leselisten, men jeg vil vente med å kjøpe til jeg ikke lenger er på etterskudd med å lese det jeg allerede har kjøpt og lånt. Jeg har blitt Kindle-fan, og en av fordelene er at en kan vente med å kjøpe eboken til en er klar til å begynne å lese. Den største fordelen med Kindle er en suveren leseopplevelse.

    Jeg like å høre på Peter, Paul and Mary. ‘This land is your land’ er en av klassikerne de synger og som jeg, i hvert fall frem til nå, har likt veldig godt. Det er en fin lovprising av den flotte naturen i USA. Men… Sangen starter med ‘This land is your land and this land is my land’. Refrenget er ‘This land was made for you and me’. Jeg liker låten og kommer nok til å spille den mange flere ganger. Men kanskje med en kritisk holdning til selve teksten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.