Kan vi konsumindre?

Det var tittelen på en kronikk jeg fikk på trykk i Fædrelandsvennen i går. For de som ikke har tilgang legger jeg den også her. Den opprinnelige tittelen var “Takknemlighet“.

SOLOPPGANGSoloppgangene langs strandpromenaden i Kristiansand er magisk i desember. Ta turen ut mellom klokka 8 og 9, og kjenn på takknemligheten over naturens fantastiske fyrverkeri! Foto: Lars Verket, arkiv.

Takknemlighet

Takknemligheten er en kongeveg til økt livskvalitet. Samtidig er den en dyp trussel for forbrukersamfunnet vi alle er en del av. Kanskje er det mulig å konsumindre, samtidig som livskvaliteten øker?

Av Lars Verket, undrende borger

Vi er nettopp ferdig med svart november med Black Week og Black Friday. Nå er det klart for julehandel. Det er alltid noe vi mangler – behov som skal fylles. Forbruket øker og øker, mens livskvaliteten ikke nødvendigvis følger med. Oppmerksomheten rettes hele tiden mot noe nytt, noe som kan kjøpes. Misnøye er rett og slett bra for brutto nasjonalproduktet.

Men, det er jo ikke bra for jordkloden, og på norsk nivå ganske uavhengig av livskvaliteten. Gandhi sa at «vi har nok til alles behov, men ikke til alles grådighet». Forskjellen mellom behov og ønsker har lett for å bli borte for oss. Reklamen tar oss til stadig til nye forbrukerhøyder og rekorder.

Arne Næss, den norske filosofen, har skrevet: «Vi må gå ned i levestandard, men beholde livskvaliteten høy – eller gjøre den enda høyere.» Her er han inne på noe helt vesentlig. Vi må lære oss å skille mellom levestandard og livskvalitet. Levestandard handler om hva vi har, mens livskvalitet handler om hvordan vi har det. Levestandarden, og med det forbruket, har det med å skygge for livskvaliteten.

Forbruket i dag er stadig økende. Vi i Norge forbruker 26% mer enn gjennomsnittet i EU, og det er bare Luxenburg som overgår oss (2020). World overshoot day globalt var i 2022 den 28. juli. Hvis alle skulle leve som oss i Norge ville datoen vært 12. april. Det er altså den dagen vi har forbrukt årets ressurser, og lever på lån resten av året.

Mer er alltid bedre. Selv om vi karrer til oss mer og mer på fremtidige generasjoners bekostning, så blir det dessverre ikke flere jordkloder. Her ville nok ovennevnte Næss lagt til at «ingenting er umulig, det er bare veldig lite sannsynlig», men for enkelhets skyld lar vi det ligge. Det betyr at vi må ta noen grep.

Forbruket må ned, og det er lett å havne i sammenligningsfella. I Norge er vi alle storforbrukere i global sammenheng, og det er alltid noen som forbruker mer. Et alternativt utgangspunkt er nyordet «konsumindre». Hva er det enkelt for meg å konsumindre av? For noen er det langreist sjokolade, for andre er det bil- eller flyturer. Kanskje bor det en liten reparatør i deg? Eller du har lyst til å bli bedre kjent i egen kommune, i stedet for å legge helgeturen til en eller annen storby? Poenget er at vi alle kan redusere noe på et eller annet område. Dessverre blir det lett til alt eller ingenting. Jeg tror vi må få på plass at alle MÅ gjøre noe, men at ikke alle kan gjøre ALT. Hva slags potensiale har du i ditt liv for mindre forbruk?

Det er her takknemligheten kommer inn. Vi kan rette oppmerksomheten mot det vi tross alt har, og som vi er fornøyde med. Det er en ganske annerledes tenkemåte, men jeg tror vi må gå den veien. For noen år siden ble jeg klar over et åpent spørsmål som fort åpnet opp for nettopp dette: «Hva tar du for gitt i livet ditt?» Hvis dette spørsmålet får lov til å være årets julegave, hva ville da skjedd med samtalene denne jula? Hvor bevisst er du på at du lever i et av verdens rikeste land, der vi har rent vann, avocado og banan hele året, og kort vei til natur i stort sett hele landet?

Jeg tror det ville dukket opp veldig mye spennende i disse samtalene. For eksempel har vi alle en kropp, og det er lett å ta den for gitt til den slutter å virke. Ei venninne fortalte om en gammel dame som så ned på beina sine hver morgen, og takket for at de bar henne ut av senga enda en dag. Det kan være en fin øvelse for oss alle. Vi har også alle en nærnatur, helt til den blir bygget ned, sprengt eller asfaltert. I matbutikkene bugner det av varer fra hele verden, og det er sesong hele året. Rent vann er aldri noe problem, og vi skyller ned i vannklosettene med drikkevann(!) Klær og dippedutter vi ikke ante at vi trenger pushes over en lav sko, i stadig nye fasonger, farger og modeller.

Kanskje kan julen 2022 være jula for immaterielle julegaver? Den gode samtalen med utgangspunkt i for eksempel spørsmålet: «Hva tar du for gitt i livet ditt?» Eller en tur ut for å se på soloppgangen eller fullmånen (18. januar). Vær raus med klemmene dine denne jula. Gi bort massasje, barnepass, høytlesning og andre immaterielle gaver. Kanskje kan du også gi videre ting du har fått som du ikke trenger, eller gi et gavekort på lokale reparasjoner? Det er bare kreativiteten som setter grenser. Og det er vinn-vinn-vinn. Ikke nok med at du blir fornøyd og takknemlig, men det blir også mottakeren og planeten vår. Og de som kommer etter oss. Det er på tide å tenke nytt, og takknemligheten kan vise oss en del av denne nye veien.

Takknemligheten er også en mystisk gave, stort sett uavhengig av inntekt. Den blir større og større hvis du pakker den opp hver eneste dag. Hele året. Gjør det til en vane å være takknemlig for noe. Hver dag.

I et 80-årslag for noen dager siden, sa jubilanten i sin tale: «Det er takknemligheten som holder meg i live!» Det kan være noe å ta med seg inn i romjula.

Da jeg skulle legge ut en kopi her i bloggen var jeg innom FVN for å finne linken, da var tittelen plassert fint inn i dagens virkelighet:

Skjermbilde 10.12 kl 15.10 fra FVN.no

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.