Foredrag: Byutvikling med Jan Gehl

I går var den verdenskjente arkitekten/byutvikleren Jan Gehl (hjemmeside: Gehl – Making Cities for People) i byen – invitert av Agder BoBy. Hans tema var “En menneskevennlig by“, og i invitasjonen sto det:

Mange vil si han ikke trenger noen introduksjon, da han kanskje er en av verdens mest innflytelsesrike visjonærer når det kommer til byutvikling. Som arkitekt og byplanlegger har Jan Gehl fokusert spesielt på å forbedre kvaliteten til det urbane landskapet ved å rette fokuset mot det gående mennesket. Gjennom sine analyser og forbedring av byrom, har han fått byplanlegging til også å omfatte personer til fots og ikke bare biltrafikk. Fra Københavns utvikling, med bilfrie soner og større plass for fotgjengere og syklister, har tankegangen blitt fulgt opp i byer over hele verden, blant annet i New York, Sydney og den italienske byen Siena.

Jeg skrev litt notater, og de kommer her:

Innleder fortalte at “Det er livet som skaper byene”, og brukte ordet “10min byen” (med sikte på transport på beina/sykkel/off). Så entret Gehl scenen.
Han fortalte at før 1933 var byene til for mennesker, og besto av to grunnelementer:
– Gater (bevegelse, føtter, lineær)
– Torv (opplevelse, øyet, flate)
Hvis noe er over 100m langt kan du ikke se hva som skjer.
I det 20. århundre dukket det opp to nye dogmer:
– Modernismen
– Bil-invasjonen
Det er særlig fra 1960-tallet at dette skyter fart. Blokkene (loddrett haveby) kommer i forbindelse med gjenoppbyggingen etter 2. verdenskrig – samtidig som bilismen flytter folk ut av byene.
Vi går fra HomoSapiens til Modern Man. Byene blir effektive, og skal frakte folk fra senga til jobb og tilbake. “Byer blir en effektiv maskin å bo i.”
Før: Fokus på byens rom.
Modernismen: Fokus på objekter – alt annet er bare til overs (fx natur)
Gehl mente at vi husker rommene, ikke byggene.
Denne overgangen gjør at vi tar farvel med omsorgen til mennesker og fellesskap. Farvel til rom og menneskelig skala. Vi blir svevende rundt i “ikke-rom”.
I forbindelse med bil-invasjonen på 60-tallet ble målettingen å gjøre biler lykkelige. Mennesker presses ut i forsteder/eneboliger, og dette setter kjempekrav til infrastruktur og ressursbruk.
Byen går fra 5km/t til 60km/t.
Første bok om tematikken: “The life and death of american cities.”
Gehl giftet seg med en psykolog, og ble derfor interessert i hva arkitekturen gjør med mennesker. Han viste mange gode eksempler på dette, og ble utfordret av konas spørsmål: “Hvorfor er ikke arkitekter interessert i mennesker?”
Han svarer på utfordringen med å gjøre mennesker synlige i bybildet igjen.
“The Edge Effect” – folk samler seg i kanten av rom. I midten er det aktivitet, i kanten observasjon.
Han skriver bøker, og er bl.a. kjent for “Life Between Buildings” og “Byer for mennesker” (oversatt til 37 språk!).
Vi vet mye om mange dyrearter, men har lite kunnskap om hva som er et godt habitat for mennesker. (Det er jo litt skremmende å tenke på når nå det store flertallet har havnet i byer.)
Det er opplagt at formen på byen former oss.
Glatte fasader sender et signal om at vi skal gå videre, mens detaljerte fasader inviterer til å ta plass.
Verdens flotteste torg: Piazzo Il Campo, Siena, Italia. Scorer topp på følgende: Protection – Comfort – Enjoyment. Disse tre gupperingene hadde mange undergrupper, og vist på denne sliden:

Trykk på bildet for større utgave.

Hva ønsker vi av en fremtidig, menneskevennlig by?
Levende: Felles rom for å møtes.
Bærekraftig: Mer sykkel/gange.
Sunn: Invitere til dette. 1 t daglig aktivitet til 7 år lengre livslengde. Hverdagsaktivitet er viktig!
God for eldre: 20-25% av befolkningen.
Flere og flere byer går i denne retningen, fx Melbourne.
København har hatt 60 år med å sette menneske først. Strøget ble gågate allerede i 1962, og byen har i dag mye bilfritt i sentrum.
Strategi for København 2009: Verdens beste by for mennesker.
“What you count you care for.” Gehl begynte å telle mennesker (og ikke biler osv.)
Faser: Gå – Opphold – Aktivitet – Kilimatilpasning – Terrorsikring
Fra “Knapphetssamfunn” til “Fritidssamfunn”.
Sykkelsatsingen i København skjøt fart fra oljekrisa i 1973. Når barn er 12 år kan de sykle i hele byen, og sykkel skal alltid være raskere enn bil.
I 2019 foregikk 49% av alle reiser til jobb med sykkel. (Opp 11% fra 2009)
Ny byarkitekt i København: Cammilla van Deurs (Gehls elev)
København har blitt kåret til “Most livable city” i verden.
Fra “Købested” til “Møtested”. Vi står overfor internetthandelens forbannelse. Vi handler ikke lenger selv, men får varene brakt hjem (økt trafikk i forsteder + øde byer). Hvis utviklingen fortsetter vil de 109 kjøpestedene i Danmark bli redusert til 29 i 2030(!!!)
Hvem skal sikre fellesrommet?
Gehl nevnte mange eksempler på handle som bare fungerer i virkeligheten (restaurant, yoga, frisør osv). Det er viktig å ha off.inst. i sentrum for å trekke folk – fx bibliotek.

Jeg synes det var en veldig spennende time, selv om en del var kjent stoff. Spesielt dette med internetthandel og stedenes utvikling var nytt for meg, og dette er jo en kjempeutfordring!

(Referatet står selvsagt for min regning – det er slettes ikke umulig at jeg kan ha misforstått noe.)

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

2 svar til Foredrag: Byutvikling med Jan Gehl

  1. Gehl er en nestor i faget menneskevennlig byutvikling. Han la vekt på inspirasjon fra Jane Jacobs (“The death and life of Great American cities”, 1961), samt fra sin psykolog-kone – som påpekte at arkitektene lærte masse om bygninger men ikke noe om mennesker. https://en.wikipedia.org/wiki/Jane_Jacobs

  2. Lars sier:

    Takk for utdypning Marte! Min erfaring er at det alltid står en kvinne bak, eller at det er kvinner som fornyer faget – som i økonomi (Raworth m.fl.).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.