I går begikk jeg jammen en ny tekst på matta. La den ut på insta nettopp, men legger den her også. En slags dikt-refleksjon om å meditere ute på fx en løpetur i skogen.
UTE-meditasjon
Lars Verket 24. april 2022
Fra skritt til skritt.
Fra pust til pust.
Fra hjerteslag til hjerteslag.
Ved vennlighet og overskudd.
Helt tilstede.
Med tålmodighet, og noen ganger med museskritt.
Omsluttet av rytmen, lekende gjennom terrenget.
Naturen har sin egen rytme.
Årstider og lysets vandring gjennom døgnet.
Noen ganger kommer mine rytmer i full resonans med naturens.
Jeg forsvinner.
Tiden forsvinner.
Alt blir ett i den Store Rytmen.
Kanskje bare i ett blaff.
Ikke som hensikten med meditasjonen, men som en herlig bonus.
Åpne opp – innover og utover.
God tur!
