Det var fint med rolige dager på Prestegarden, og jammen dukket det ikke opp noen oppdagelser også! Også var diktet/bønnen til Inger Marie Aase fantastisk å gå inn i et nytt år med – her lagt inn på et bilde fra Kristiansand i romjula:
Jeg var også spent på bildene fra helga – særlig ene dagen var det fine tåkestemninger. Dette har blitt til et galleri på Flickr: Nyttårsretrett 2021-22. Her er ett av bildene fra tåkedagen på lørdag:
En av oppdagelsene jeg kan dele er at jeg endelig fant den setningen jeg har jaktet på. Den som kan omfavne hele livet mitt, og gir meg en grunn «til å stå opp om morgenen». Den kom til meg rett før jeg dro i går, og lyder som følger:
Jeg vil fremme og formidle Værekraft.
Lars Verkets livsmotto – unnfanget på Nyttårsretrett 2.1.22
Det kan jeg gjøre både i eget liv, overfor andre, samfunnet og i åndelig henseende. Deilig med et slikt anker i tilværelsen. De siste 10 årene har jeg hatt verdiene: Glede – Glød og Galskap (G3), og disse passer også fint inn i setningen over. Dessuten ble det under 50-årsfeiringen veldig tydelig at jeg ville ha fokus på Pust – Kropp og Natur. Dette går også fint inn i denne ene setningen. Så dette kan være et anker som sitter, og de tingene jeg allerede har med meg er med på å forme det jeg legger i Værekraft.
Da er det bare å ta fatt på det nye året – med sine muligheter og utfordringer! 🙂
Det startet bra da jeg under ettermiddagsturen på Odderøya i går fikk denne solnedgangen ved fyret.
