Pengemengde og inflasjon

Jeg er en person som undrer meg. I det siste har jeg undret meg mye over at det ikke blir inflasjon samtidig som pengemengden øker. I tillegg er renta rekordlav, og har i noen land vært negativ. Alt dette strider mot mainstream økonomisk teori. Jeg finner ikke noen gode svar, og i denne bloggposten vil jeg ta utgangspunkt i en e-post jeg sendte til Norges Bank 12. november som de fremdeles ikke har svart på.

Her er e-posten jeg sendte Norges Bank 12. november 2021

Mitt navn er Lars Verket, og jeg er nysgjerrig. Jeg er også utdannet i sosialøkonomi med hovedfag i 1995, og på den tiden var det opplest og vedtatt at når pengemengden økte ville inflasjonen stige. Så ser ikke ut til å skje lenger.

I statistikken over pengemengden hos dere ser jeg at M1 går ned, mens M2 og M3 dobles på 10 år. I USA og EU er det vel (minst) tilsvarende tendenser. Realøkonomien vokser jo ikke så fort, og når prisene ikke stiger lurer jeg på hvor pengene blir av?

I Norge har vi jo også SPU som spytter ganske mye penger inn i økonomien. 50mrd i 2008 (finanskriseåret), og over 400mrd i år (covid-året, men det har jo steget jevnt og trutt). Dette ble det jo også argumentert med at skulle øke prisene.

Jeg kom over en bok om “Modern Monetary Theory” der det argumenteres for å trykke penger helt til inflasjonen begynner å stige, og så sette inn tiltak. Jeg har skjønt at dette er en ganske omstridt teori. Samtidig er det ikke så lenge siden Greenspan satt og sa at han ikke skjønte en pøkk i en høring over i USA.

Min hypotese er at finansøkonomien nå blir mer og mer frikoblet realøkonomien, og at pengene forsvinner inn der i stadig nye finansielle produkter som ikke krever en motsats i realøkonomien.

Så til spørsmålene: Er denne hypotesen helt på trynet? Kan du/dere peke meg til artikler/bøker som gjør at jeg kan forstå dette bedre?

Noen ganger drømmer jeg om å få lunsje med Tangen, men jeg er takknemlig for alle innspill!

Lave renter har jo i tillegg ført til at gjelden har økt betraktelig, og det skulle vel også ha samme innvirkning som økt pengemengde?

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

12 svar til Pengemengde og inflasjon

  1. Lars sier:

    Da har jeg purret Norges Bank – 6.12.2021.

  2. Lars sier:

    Da gikk det kjempefort gitt. Blogg, twitter og e-post altså:

    Det kan virke som denne henvendelsen har falt mellom noen stoler her hos oss. Det beklager vi.

    Som du skriver, er du ikke den eneste som grubler på sammenhengen mellom pengemengde og inflasjon, særlig i lys av de siste årenes ekstraordinære pengepolitiske tiltak i mange land. Norges Bank grubler også på spørsmål som dette, men ettersom vi har en særegen rolle i det norske finansielle systemet er det viktig at våre analyser tilflyter alle på likt. Derfor er vår kommunikasjon om disse tingene forbeholdt våre offisielle rapporter og taler. Særlig de pengepolitiske rapportene er jo relevant her, hvor både utsiktene for inflasjonen og effekten av finanspolitikken omtales.

    Andre sentralbanker har også omtale av disse problemstillingene i sine publikasjoner, og da særlig de som har vært aktive med såkalte kvantitative lettelser. Blant de toneangivende sentralbankene i så måte er Bank of England, US Federal Reserve og ECB.

    —————–

    Vet ikke om jeg ble så veldig mye klokere, men tolker de slik at det er flere som undrer seg….

  3. Lars sier:

    Jeg fortsetter undringen inn i det nye året, og i boka “the case of DEGROWTH” står det på s. 26:

    “David Harvey argues that, without the constraint of gold or other material basis, the world´s money supply is simply a set of numbers, spiraling out of control into a bad infinity that can only culminate in devaluation and destruction.”

    Boktittelen til Harvey (fotnote 2) viser at tittelen på boka er “Marx, Capital and the Madness of Economic Reason”. Det lover kanskje ikke så bra. På den annen side er boka gitt ut på Oxford University Press i 2018. Og jeg synes sitatet gir mening…. Og hypotesen min i brevet til NB står seg fortsatt.

  4. Lars sier:

    I forbindelse med sin siste tale som sentralbanksjef sier Øystein Olsen at “noe er i ferd med å endres”. Artikkelen ligger her:
    https://e24.no/boers-og-finans/i/eEwzGQ/olsen-om-perioden-med-lav-inflasjon-ser-ut-til-aa-vaere-over

    Dette er jo ganske “ullent”, men jeg tipper at det både handler om inflasjon, men også det at staten bruker utrolig mye penger fra SPU og at pengemengden både her hjemme, men spesielt i utlandet har skutt fart siste tiåret. Disse digitale valutaene er jo også med på å blåse opp pengemengden (selv om noen av de har et tak på antall – fx BitCoin).

  5. Lars sier:

    I april 22 kom jeg over boka “Money” av Yuval Noah Harari. Det er utvalgte deler av bøkene Sapiens (2011) og Homo Deus (2015) som her er sammenfattet. På side 37-38 står det:

    “… Capitalism´s belief in perpetual economic growth flies in the face of almost everything we know about the universe. A society of wolves would be extremely foolish to believe that the supply of sheep would keep on growing throughout the modern era, thanks only to the fact that scientists come up with another discovery or gadget every few years – such as the continent of America, the internal ccombustion engine, or genetically engineered sheep. Banks and governments print money, but ultimately, it is the scientists who foot the bill.
    Over the last few years, banks and governments have frenziedly printing money. Everybody is terrified that the current economic crisis may stop the growth of the economy. So they are creating trillions of dollars, euros and yen out of thin air, pumping cheap credit into the system, and hoping that the scientists, technicians and engineers will manage to come up with something really big, before the bubble bursts. Everything depends on the people in the labs. New discoveries in fields such as biotechnology and nanotechnology could create entire new industries, whose profits could back the trillions of make-believe money that the banks and governments have created since 2008. If the labs do not fullfill these expectations before the bubble bursts, we are heading towards very rough times.”

    Nå har det jo gått noen år siden bøkene kom ut, men tilstanden er jo på ingen måten endret seg i riktig retning. Snarere tvert i mot…

  6. Tilbaketråkk: Penger | homo ludens

  7. Lars sier:

    I går var jeg så heldig å treffe Marie Storli under Miljøuka i Kristiansand. Veldig spennende å snakke med noen som er så kunnskapsrik om økonomi (hun har jobbet for Rethinking Economics, og jeg fikk en tanke om at hun er Norges svar på Kate Raworth). Så viser det seg at hun også har skrevet om pengemengde og penger i Klassekampen ganske nylig:
    https://klassekampen.no/utgave/2022-05-14/ja-vi-elsker-norske-kroner/bSqa

  8. Lars sier:

    Takk for artikkel!
    Jeg år ikke lest den bak betalingsmur, men skjønner at den understøtter mitt spørsmål.
    Synes det er rart at ikke flere økonomer er på banen her. Jeg har prøvd å spørre noen, men økonomi er blitt et så stort fagfelt at ingen vil si noe. Alle er spesialisert inn i så små båser at de ikke føler de kan se ut av den….

  9. Lars sier:

    I dag gikk denne ut på NTB:

    09:04 i dag Sindre Hopland og NTB
    → DEL
    Den elleville prisveksten fortsetter

    Prisveksten i Norge steg 7,5 prosent de siste tolv månedene. Økningen er den høyeste tolvmånedersveksten målt i oktober siden 1987, ifølge Statistisk sentralbyrå.

    Økningen er høyere enn hva markedet ventet på forhånd.

    Tallene viser at matvareprisene var den viktigste forklaringen til den høye veksten de siste tolv måneder, skriver SSB.

    – Inntrykket her er at det underliggende inflasjonspresset er ganske høyt, og det er akselererende, sier sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum til E24.

    Han tror prisveksten kan føre til at det høye rentetrykket varer lenger enn man har sett for seg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.