Det blir en del lesing om dagen. Boken “Pengeland” av Oliver Bullough (2019) var en tankevekker, og her er et par avsnitt som kan kaste lys over hvorfor. Han bruker Pengeland til å beskrive steder som skatteparadiser/småland og andre steder der penger/advokater styrer lovverket.
Først et avsnitt på s. 134-135:
Wealth-X, et konsulentselskap som kartlegger de superrikes bevegelser som om det gjaldt en flokk med gnuer, anslår at det i 2016 var 226 450 personer i verden med en formue på over 30 millioner dollar (betegnelsen selskapet gir dem er ultra-high-net worth people, UHNW), en økning på 3,5 prosent fra året før. Samlet sett hadde deres formue økt med 1,5 prosent, til 27 billioner dollar, som omtrent tilsvarer hele BNP for Kina og USA til sammen. Og utsiktene til ytterligere økning er gode: “SOLID VEKST FORVENTES FOR DE ULTRARIKE” heter det i selskapets World Ultra Wealth Report 2017. “Antallet ultrarike i verden forventes å stige til 299 000 personer innen 2021, en økning på 72 550 sammenlignet med 2016. UHNW-formuen er beregnet til å stige til 35,7 billioner dollar, noe som betyr en nyskapt rikdom på ytterligere 8,7 billioner dollar i løpet av de neste fem årene.” Hvis denne beregningen er riktig, vil jordas ultrarike ha plusset på den samlede formuen sin med et beløp som tilsvarer BNP i Japan og Tyskland, og det i løpet av et halvt tiår.
Dette virker jo helt vilt. Norge er jo et land med små forskjeller, men jeg husker jeg reagerte på noen tall i valgkampen. Fritt etter minne tror jeg det var noe sånn som 113 000 fattige barn i Norge, samtidig som det var over 180 000 som var god for mer enn 10 millioner kroner. Dette er jo småpenger sammenlignet med UHNW, men likevel. Det får meg i alle fall til å tenke at fattigdom er noe som kan løses politisk, men som vi faktisk velger å la være.
Så til et avsnitt på s. 353 som omhandler hva vi kan gjøre med Pengeland:
… Den egentlige trusselen mot den liberale samfunnsorden er ikke de fattige innvandrerne, men penger det ikke er mulig å gjøre rede for. Banditter med base i det internasjonale systemet plyndrer verden, og denne plyndringen undergraver demokratiet, fører til økt ulikhet og suger stadig større rikdom inn i Pengeland, der vi ikke kan følge etter.
Nasjonale lover og regler overstyres av Pengeland ved at pengene strømmer fritt over landegrensene. Mens forflytning av andre ting ikke er like uproblematisk. Han skriver også litt om pengesystemet etter 2. verdenskrig (Bretton Woods), og hvordan dette var koblet til gull. Dette ble frikoblet på 70(?)-tallet, og nå baserer systemet seg på tillit. Det blir spennende å se om systemet er tilliten verdig i 50 år til…
Boka er lettlest og tar for seg caser rundt omkring i verden. Den gir ikke altfor mye håp synes jeg, men beskriver en verden som for meg virker helt surrealistisk…
Bollough, Oliver (2020) Pengeland – Hvordan finanseliten og de superrike stjeler fra folket og truer demokratiet
Res Publica
