Den siste måneden har jeg lest to bøker av Edith Eger som har gjort sterkt inntrykk. Hun er overlever fra Aushwitz, og ble etterpå doktor i psykologi og en varm tilhenger av Viktor Frankl (som jeg har skrevet om mange ganger her i bloggen – søk på navnet). Bøkene heter “The Choice” (2018) og “The Gift – 12 Lessons to Save Your Life” (2020). Her er noen utdrag og godbiter.
Tittelen på den første boka er også et akronym – CHOICE, og på s. 227 skriver Eger:
CHOICE – about chosing compassion, humor, optimism, intuition, curiosity, and self-epression.
Edith Eger
Flere ganger i boka gjentar hun at det motsatte av “depression” er “(self-)expression“. Jeg synes det gir mye mening.
Hun har også gode råd til oss som jobber i helsevesenet. Hun skriver at de to viktigste frasene hun bruker i terapi er: “Jeg hører du sier…” og “Fortell meg mer.” Men, det terapeutiske møte handler om mye mer enn ord, og hun fortsetter:
I also learned how to read mye patients´ body language and how to use my own body to communicate my unconditional love and acceptance. I don´t cross my arms or legs – I open myself. I make eye contact, I lean forward, I create a bridge between myself and my patients, so that they know I am with the 100 percent. I mirror my patients´states (if they sit quietly, I sit quitly too; if they wait to rage and scream, I scream with them; I adapt my language to my patients´ language) as a sign of total acceptance. And I model a way of being (breathing, opening, moving, listening) that can promote growth and healing.
Edith Eger, The Choice s. 227
Det meste av kommunikasjonen oss i mellom er non-verbal, og derfor er det så viktig med bevissthet rundt disse tingene. Noen ganger tenker jeg også at dette med kjønn kan være viktig – at menn får snakke med menn.
Mot slutten av boka har hun et annet triks som kan være nyttig å ha et bevisst forhold til. Før spurte hun ofte pasientene om “Hvordan kan jeg hjelpe deg?” Dette endret hun til “Hvordan kan jeg støtte deg slik at du kan klare deg selv?” (s. 325). Det er ganske stor forskjell på de to inngangene…
Boken er også veldig ACT-kompatibel – Livet handler om å ta aktive valg her og nå. Hun beskriver dette vakkert på s. 230:
… you can live to avenge the past, og you can live to enrich the present. You can live in the prison of the past, og you can let the past be the springboard that helps you reach the life you want now. … We can choose to be our own jailors, or we can choose to be free.
Edith Eger
Dette med at fortidens utfordringer (for henne bl.a. Auschwitz) også kan være en ressurs senere i livet kommer godt frem på si 297:
Maybe to heal isn´t to erase the scar, or even to make the scar. To heal is to cherish the wound.
Edith Eger
Oppmerksomhet på hva slags følelser som dukker opp kommer hun stadig tilbake til, og mot slutten av boka (s. 314) forteller hun om sitt mantra for å forholde seg til følelser som dukker opp: LEGG MERKE TIL – AKSPETER – SJEKK UT – BLI VÆRENDE (notice, accept, check, stay).
Eger er veldig opptatt av at vi har valg – i enhver situasjon. Akkurat slik som Viktor Frankl var det. Så dette med offer-rollen – at noen andre har skylda, har hun klare meninger om:
… we remain victims as long as we hold another person responsible for our own wellbeing.
Edith Eger
Helt til slutt oppsummerer hun det hele slik (s. 359ff):
Freedom is in accepting what is and forgiving ourselves, in opening our hearts to discover the miracles that exist now.
Edith Eger
… You can´t change what happened, you can´t change what you did or what was done to you. But you can choose how you live now.
… healing isn´t about recovery; itś about discovery. Discover hope in hopelessness, discowering an answer where there doesn´t seem to be one, discovering that it´s not what happens that matters – it´s what you do with it.
Den andre boka bygger selvfølgelig på den første, og jeg leste den først. The Choice er mest en selvbiografi med vekt på perioden i Auschwitz (men også resten av livet til Eger), mens The Gift er mer en selvhjelpsbok. Jeg gjengir innholdsfortegnelsen, så har du en oversikt over tematikkene:
- What Now? Victimhood
- No Prozac at Auschwitz. Avoidance
- All Other Relationships Will End. Self-Neglect
- One Butt, Two Chairs. Secrets
- No One Rejects You but You. Guilt and Shame
- What Didn´t Happen. Unresolved Grief
- Nothing to Prove. Rigidity
- Would You Like to Be Married to You? Resentment
- Are You Evolving or Revolving? Paralyzing Fear
- The Nazi in You. Judgement
- If I Survive Today, Tomorrow I Will Be Free. Hopelessness
- There´s No Forgiveness Without Rage. Not Forgiving
Jeg har lest mange selvhjelpsbøker, og dette er definitivt en av de bedre. Hun er nærmere 90 når hun skriver denne boka, og Auschwitz og doktorgrad når du er 50 gir en viss autentisitet og kred…
Helt til slutt skriver hun oppsummerende om denne gaven (The Gift) som livet er (s. 189ff):
Life – even with its inevitable trauma, pain, grief, misery and death – is a gift. A gift we sabotage when we imprison ourselves in our fears of punishment, failure, and abondonment; in our need for approval; in shame and blame; in superiority and inferiority; in our need for power and control. To celebrate the gift of life is to find the gift in everything that happens, even the parts that are difficult, that we´re not sure we can survive. To celebrate life, period. To live with joy, love, and passion.
Edith Eger
… pain, hardship, and suffering are the gifts that helps us grow and learn and become who we are meant to be.
Begge bøkene kan virkelig anbefales!
Eger, Edith (2020) The Gift – 12 Lessons to Save Your Life
Ebury Publishing
Eger, Edith (2018) The Choice : A true story of hope
Ebury Publishing
