De siste dagene har jeg kommet over flere fine tekster om hender. I en essaysamling om Bjørneboe fant jeg dette sitatet:
Vi er forenet i lengselen efter hendenes innside.
Agnar Mykel
Epigrafen til Sangen om den røde rubin fra 1956
I Poesiringen dukket det opp et dikt av Kjell Oscar Selman som har noe av det samme i seg:
Det beste arbeid hender kan gjere
Kjell Oskar Selman,
Det beste arbeid
Hender kan gjere
Er å ta i eit menneske
Ingen kan ta
I eit menneske
Med knytta neve
Ingen kan ta
I eit menneske
Med folda hender
Det beste arbeid
Hender kan gjere
Er å opne seg
Ingen ting er sterkare
Enn ei kytta neve
Som opnar seg
Ta i eit menneske
Folda hender
Som opnar seg
Kan gjere eit under
Ta i eit menneske
Det er det beste arbeid
Hender kan gjere
Draumen å danse på vatnet, Tiden 1978