I boka “Derfor sørger jorden” (Verbum 2020) skriver Peter Halldorf sterkt om klima ut fra et teologisk perspektiv. Jeg bet meg spesielt merke i to avsnitt på s. 113:
Alle som seriøst har balet med spørsmålet om hvordan kampen mot klimaendringene bør se ut, vender tilbake til det samme: Vi må komme oss ut av den kapitalistiske konkurranse- og vekstlogikken, med dens idé om at et stadig økende forbruk er målestokken på det gode livet eller veien å gå for å løse problemene. For å si det på en annen måte: Vi må i praksis slutte å avfeie Bergprekenen som en romantisk villfarelse.
Peter Halldorf (2020)
Et stort dilemma i dag er at teknikkeens landvinninger for å skape en stadig mer fossilfri verden motvirkes av et stadig stigende forbruksvolum. Argumentet at vekst er nødvendig for å løse problemen, faller på sin egen urimelighet. Hvordan skal vi kunne kjøpe og bygge oss ut av noe som skyldes at vi allerede har kjøpt og bygd for mye?
