Sterke følelser

De siste dagene har jeg fulgt morgenmeditasjonen på nærvær.no, og i dag ble det lest et dikt som virkelig satt følelsene i sving.

livet skal komme
rasende mot deg
store blokker av
tung svart stein
skal trykke deg ned
i grunnen av
ditt indre

du skal ligge der
og kjenne
at pusten bare fins
som små vingeslag
fra en nattsvermer

livet skal merke deg
med krumme skarpe klør
og glupske tenner
som lager render og arr
i sinnet ditt

du skal kastes viljeløst rundt
hamrende
mot lydtette vegger
sjelen skal blafre og
revne
som seil i stormkast

du skal elske
med hele deg
og kjenne
at varme bølger kjærtegner
deg med penselstrøk
mens du
svimmel
av det du ikke forstår
overveldes av at
noen dager lyser av seg selv

Trude Havardstun

Jeg klarer ikke helt å forklare hvorfor, og det gjør det jo enda mer spennende. På et veldig overordnet plan tenker jeg at det handler om å gå fra mørke til lys, og jeg er jo veldig glad i gayatri-mantraet. Så kanskje er det noe av det som kicker inn. Spesielt de to siste linjene trengte jeg i dag.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Dagbok. Bokmerk permalenken.

31 svar til Sterke følelser

  1. Lars sier:

    I dag ble det et gjensyn med dette diktet:

    ALT SOM IKKJE ER MITT
    Du tel dine sølvskeier
    og statsobligasjoner
    i seine nattetimar.
    Eg har morgonsola,
    regnet og vinden
    gåsunge-kvister med dogg,
    venleg kviskring
    gjennom sovande skogar,
    tidlege morgonstunder –
    Kveldssolgull,
    stjerner på bleik himmel.
    Kvar dag
    gjer det meg ustanseleg rikare,
    alt som ikkje er mitt.
    – Vidar Bergset –

  2. Lars sier:

    I dag var det enda et fint dikt som ble lest som avslutning:

    Dagen i dag!

    Dagen i dag er en merkelig dag.
    Den er din.

    Dagen i går slapp deg ut av hendene.
    Den kan ikke få annet innhold enn du alt har gitt den.

    Dagen i morgen har du ikke noe løfte på.
    du vet ikke om du kan regne med å råde over den.

    Men dagen i dag er det eneste du kan være sikker på.
    Den kan du fylle med hva du vil.
    Benytt deg av det.

    I dag skal du glede et annet menneske
    I dag kan du hjelpe en annen.
    I dag kan du leve slik at du i kveld er glad for at du er til.

    Dagen i dag er en betydningsfull dag.
    Den Er Din.

    Georg Brandes

  3. Lars sier:

    Her er enda en:

    DISSE STILLE STUNDER

    Disse stille stunder
    når jeg er i ett med jorden
    og himmelen
    når skogen er så nær
    som min egen kropp

    Disse stille stunder
    når havet bruser i årene mine
    og den klare luften fyller
    lungene med letthet

    Disse stille stunder
    når solen gjennomlyser
    min verden og varmen brer
    seg fra innsiden og ut

    Disse stille stunder
    når jeg er i naturen og naturen er i meg
    når jeg ser meg selv i deg
    og du speiler deg i meg

    Disse stille stunder
    når det hellige føles så nært
    at jeg nesten kan gripe det
    med hendene

    Kristin Auran

  4. Lars sier:

    Til ein namnlaus

    Kven skal eg takke
    for det eg fekk sjå
    sola gå under
    og berga bli blå?
    Kven skal eg takke
    for all denne æra
    i dette å gå her
    å vera og vera –

    Kven skal eg takke
    for det eg fekk li
    så gleda fekk grunn
    å røte seg i?
    Skogen har gøymt meg
    og jord har eg femnt,
    men kven eg skal takke
    har ingen nemnt.

    Det bleka mot blånar
    i nattsvarte brunn,
    men takken låg blodlaus
    som bøn i min munn.
    Kven er du, gjevar?
    Kvi teier du still?
    Di ordløyse fører
    ein vantru vill.

    Du namnlause gjevar,
    eg får ikkje fred
    før eg kan takke
    for alt som laut skje –
    Men kjem du kje nær meg
    så takkar eg henne
    du gav meg for det eg
    skal brenne og brenne –

    Fra Ei dagbok for mitt hjarte, 1951 – Tor Johnson

  5. Lars sier:

    I dag ble det lest en tekst av Saskia Davies under tittelen “Symptomer på indre fred”:

    «Vær på utkikk etter symptomer på indre fred. Hjertene til svært mange har allerede blitt utsatt for indre fred, og det er mulig at folk overalt kan få det i epidemiske proporsjoner. Dette kan utgjøre en alvorlig trussel mot det som har, inntil nå, vært en ganske stabil tilstand av konflikt i verden.

    Noen tegn og symptomer på indre fred:
    En tendens til å tenke og handle spontant fremfor frykt basert på tidligere erfaringer.
    En umiskjennelig evne til å nyte hvert øyeblikk.
    Et tap av interesse i å bedømme andre mennesker.
    Et tap av interesse i å bedømme seg selv.
    Et tap av interesse i å tolke andres handlinger.
    Et tap av interesse i konflikter.
    Et tap av evne til å bekymre seg. (Dette er et meget alvorlig symptom).
    Hyppige, overveldende episoder av takknemlighet.
    Tilfredse følelser av samhørighet med andre og naturen.
    Hyppige anfall av smil.
    En økende tendens til å la ting skje snarere enn å få dem til å skje.
    En økt mottakelighet for kjærligheten fra andre så vel som den
    ukontrollerbare trangen til å gi den videre.

    Advarsel:
    Hvis du har noen eller alle de ovennevnte symptomene, må du være oppmerksom på at din tilstand av indre fred kan være så langt fremskredet at den ikke kan kureres. Hvis du er utsatt for alle eller noen av disse symptomene, forbli eksponert bare på egen risiko.»

  6. Lars sier:

    For noen dager siden var de innom dette klassiske diktet av Karin Boye:

    I RÖRELSE

    Den mätta dagen, den är aldrig störst.
    Den bästa dagen är en dag av törst.
    Nog finns det mål och mening i vår färd –
    men det är vägen, som är mödan värd.
    Det bästa målet är en nattlång rast,
    där elden tänds och brödet bryts i hast.
    På ställen, där man sover blott en gång,
    blir sömnen trygg och drömmen full av sång.
    Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
    Oändligt är vårt stora äventyr.

    Fra diktsamlingen Häderna, 1927

  7. Lars sier:

    Hun løp gjennom livet
    var aldri på hælen
    Hun antok at fart
    kunne innhente sjelen

    Hun jobbet iherdig
    all hvile fikk vike
    Hun var veloppdragen
    og alltid flink pike.

    Hun var lekker og smekker
    og rundt over alt
    Hun var høyt og lavt
    hun var pepper og salt

    Hun var vakker som våren
    og trist som et vrak
    Fløy høyt over jorda
    ramla ned med et brak

    Hun var alltid en annen
    enn den hun var ment
    Seg selv rakk hun aldri
    det var for sent

    Da hun våknet
    til engler og jubelrus
    lå hun strak ut
    på hjembyens sykehus

    Hun tenkte at fikk hun
    et liv nummer to
    så skulle hun ta det
    litt mer med ro

    – Åse Gulbrandsen –

  8. Lars sier:

    Do you have the patience to wait
    Till your mud settles and the water is clear?
    Can you remain unmoving
    Till the right action arises by itself?

    Lao tzu

  9. Lars sier:

    STÅ STILLA I SMÄRTAN
    Stå stilla i smärtan
    rotad i det som är ljus i dig
    Låt svärdet gå genom dig
    Kanske det inte alls är ett svärd
    Kanske det är en stämgaffel
    Du blir en ton
    Du blir den musik du alltid
    längtat efter att få höra
    Du visste inte att du var en sång.
    – Ylva Eggehorn –

  10. Lars sier:

    I dag dukket dette diktet opp:

    KJÆRE MENNESKE, DU
    Kjære menneske, du.
    Eg var so langt burte
    og lågt nede, full av elende.
    Då møtte meg noko som lyfte meg:
    Mennesket eg såg.
    Ein eldstraum eg kjende, som voni tende
    gjenom meg all til inste tåg
    med krefter som reiste meg uppatt
    der som eg låg
    i nederlaget, so langt frå livet.
    No kom eg so nær,
    og kjende att ætti og menneske-åndi
    useiande kjær.
    Eldar som anda
    lenge og løynlege.
    No loga dei uppatt
    livsens røynlege.
    Kjeldor det opna seg,
    straumar bar kraft,
    eg aldri i mine
    draumar har havt.
    Du. Det var du som anda på meg
    so stengslone brast.
    Det seig i frå hjarta
    ei knusande last.
    Kjeldone opna seg
    endeleg i meg.
    Aldri eg visste
    dei var der å finne.
    Eit frigjerings fløde
    stig gjenom hugen, som tek til å gløde
    av eit unemneleg halvgløymt minne
    um gud i mennesket
    djupast inne.
    Du anda på meg
    og skapte meg levande um
    frå ein træl
    til ein friboren ein
    som var sæl.
    – Tore Ørjasæter – (1886-1968)

  11. Lars sier:

    Dette diktet har jeg lett etter en stund, og i dag kom det! 🙂

    livet skal komme
    rasende mot deg
    store blokker av
    tung svart stein
    skal trykke deg ned
    i grunnen av
    ditt indre

    du skal ligge der
    og kjenne
    at pusten bare fins
    som små vingeslag
    fra en nattsvermer

    livet skal merke deg
    med krumme skarpe klør
    og glupske tenner
    som lager render og arr
    i sinnet ditt

    du skal kastes viljeløst rundt
    hamrende
    mot lydtette vegger
    sjelen skal blafre og
    revne
    som seil i stormkast

    du skal elske
    med hele deg
    og kjenne
    at varme bølger kjærtegner
    deg med penselstrøk
    mens du
    svimmel
    av det du ikke forstår
    overveldes av at
    noen dager lyser av seg selv

    – Trude Håvardstun

  12. Lars sier:

    Jeg visste ikke at Edvard Munch skrev dikt, men det gjorde han. Her er to stk fra en utstilling som var der for kort tid siden:
    @
    JEG SER
    Jeg ser alle mennesker
    bak deres maske
    smilende, rolige ansikter
    bleke som stundesløse iler avsted en
    snirklet vei hvis ende
    er graven
    Opp av mitt råtnende
    legeme skal det
    stige opp blomster
    og jeg skal være i
    dem – Evigheten.
    . . .
    INTET ER LITE
    Intet er lite, intet er stort.
    I oss er verdener, det små deler seg i det
    store og det store i det små.
    En bloddråpe. En verden med solsentre
    og kloder. Havet en dråpe en liten del
    av et legeme.
    Gud er i oss, og vi er i Gud.
    Urlyset er over alt og går hvor liv er. Alt
    er bevegelse og lys.
    Krystaller fødes og formes som barn i moders
    liv. Selv i den harde stein brenner livets ild.
    Døden er begynnelsen til livet – til ny
    krystallisasjon.
    Vi dør ikke, verden dør fra oss.
    Døden er livets elskov
    smerten er gledens venn.
    – Edvard Munch –

    (Hentet fra Poesiringen, sendt inn av MdV.)

  13. Lars sier:

    I dag ble jeg sterkt grepet av dette diktet fra Poesiringen:

    Detalj av usynlig novemberlandskap

    Midt i det skoddeland som heter jeg
    står det et gammelt veiskilt uten vei.
    Det står og peker med sin morkne pil
    mot skoddemyrer og mot skoddemil.

    Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
    Alt alt er visket ut av sludd og regn.
    Det stod en gang det sted jeg skulle til.
    Når ble det borte og når fór jeg vill?

    Jeg famler som en blind mot dette ord
    som skulle vist meg veien dit jeg bor.
    Midt i det skoddeland som heter jeg
    står det et veiløst skilt og skremmer meg.

    Inger Hagerup

  14. Lars sier:

    I kveld dukket dette nydelige diktet opp:

    DISSE STILLE STUNDER
    Disse stille stunder
    når jeg er i ett med jorden
    og himmelen
    når skogen er så nær
    som min egen kropp
    Disse stille stunder
    når havet bruser i årene mine
    og den klare luften fyller
    lungene med letthet
    Disse stille stunder
    når solen gjennomlyser
    min verden og varmen brer
    seg fra innsiden og ut
    Disse stille stunder
    når jeg er i naturen og naturen er i meg
    når jeg ser meg selv i deg
    og du speiler deg i meg
    Disse stille stunder
    når det hellige føles så nært
    at jeg nesten kan gripe det
    med hendene
    – Kristin Auran –

  15. Lars sier:

    LIVET I DAG

    Dagen som før var nå er historie
    Det som har vært vil for alltid bli slik det var
    I morgen venter nye muligheter
    men den er ikke i dag før i morgen
    For livet er i dag, og dagen i dag er livet

    La oss ta med gårsdagens lærdommer og morgendagens muligheter
    Det er nå din historie skrives og din fremtid formes
    Selv om vi beveger oss langs uendelighetens tråd, er dagen i dag alt vi har.
    Bli derfor ikke igjen i går, og vent ikke på i morgen
    for livet er i dag, og dagen i dag er livet

    – Håvard Vestøl Askjem –

  16. Lars sier:

    Det nærmeste du kommer deg selv, er
    hos en annen. Det nærmeste du kommer himmel
    og helvete, er å gi deg hen. Du må velge
    kjærligheten, sier livet. Og hvis det er sant
    at jeg må brenne alle broer bak meg
    så vil jeg brenne dem her, her hos deg

    Stein Mehren

  17. Lars sier:

    BARE TYNNE NÅLER
    Det er så tynt, lyset.
    Og det er så lite av det. Mørket
    er stort.
    Det er bare tynne nåler, lyset
    i en endeløs natt.
    Og det har så lange veier å gå
    gjennom så ødslige rom.
    Så la oss være varsomme med det.
    Verne om det.
    Så det kommer igjen i morgen.
    Får vi tro.

    Rolf Jacobsen, Pusteøvelse, 1975

  18. Lars sier:

    Fra dagens Poesiringen:

    Dette lengter jeg etter:

    Å sitte på bakerste tofte i en robåt mens noen ror med knirkende åretak
    la fingrene flyte langs ripa
    varsomt i vannoverflaten
    langsomt dvelende
    kun lyden av åretak og slepende drypp

    Sakte, sakte
    beveger vannet seg bak baugen
    og lager en vifte som ved et fugletrekk når
    de samles for å fly til varmere strøk
    om høsten.

    Hånda mi flyter, fingrene mine
    flyter
    tankene mine flyter
    helt uten tak og vegger.

    Stillhet.
    Jeg har en himmel over meg
    og jeg er ett med himmelen
    Jeg har et helt hav under meg
    og jeg er ett med havet.
    Himmelen lytter
    havet lytter
    jeg lytter.

    Noen ror
    så jeg kan la fingrene mine flyte
    varsomt i vannoverflaten
    sånn at jeg
    flyr.

    Aase Johanne Gundersen

  19. Lars sier:

    Fra dagens øvelse på nærvær.no:

    Å puste

    Å surfe på nåets bølgekam.
    Mellom det som ikke er lenger,
    og det som ennå ikke er.
    Å bli båret på innpustens bølge.
    Å gi slipp på utpustens bølge.
    Bølge etter bølge.
    Å krysse livets hav.

    Jon Wetlesen

  20. Lars sier:

    Siste døgnet er jeg blitt berørt av to sterke dikt:

    “Thank You”
    (adapted from a Denzel Washington Commencement Speech)
    When you wake up tomorrow say “thank you!”
    Thank you for Grace!
    thank you for mercy!
    thank you for understanding!
    Thank you for wisdom!
    Thank you for love!
    Thank you for kindness!
    thank you for humility!
    Thank you for prosperity!
    Say thank you in advance for what’s already yours!
    True desire in the heart, for anything good Is Gods proof to you, sent beforehand, to indicate that it’s yours already.
    True desire in the heart-
    That itch that you have,
    Whatever it is that you want to do, that plan, that dream that you have, that desire, that itch. That’s God’s proof to you sent beforehand to indicate that’s it’s yours.
    So claim it!
    Work hard to get it!
    And when you get it, reach back, pull someone else up!
    Each one, teach one.
    Don’t just aspire to make a living…
    Aspire to make a difference.

    DET VANSKELIGSTE

    Det vanskeligste er
    å holde ut med seg selv.
    Holde ut med seg selv
    og bære over når
    det lukter sure strømper
    av di sjel.

    Men prøv med det gode! Husk
    du skal bo i hus med deg selv
    så lenge lyset brenner
    i øynene dine. Hver morgen
    skal speilet hviske til deg der du står
    innsydd i ditt eget skrukne skinn
    og med såpe rundt øreknutene.
    – Dette er Du, Du, Du.. Men prøv
    med litt vennlighet, et strøk
    over det glisne håret kanskje:
    – Det går nok bra, kamerat.
    Det går nok bra …

    For mye av hatet og kulden i verden
    kommer av menneskets
    tærende selvhat.

    Hans Børli

  21. Lars sier:

    Jeg glemmer noen ganger
    at jeg ble skapt for Glede.
    Tankene mine er for opptatt.
    Hjertet mitt er for tungt
    for meg å huske
    at jeg har vært
    kalt for å danse
    livets hellige dans.
    Jeg ble skapt for å smile
    Å elske
    Å bli løftet opp
    Og å løfte andre opp.
    O’ hellige
    Få løs føttene mine
    fra alt som ensnarer.
    Befri sjelen min.
    At vi kanskje kan
    Dance
    og at dansingen vår
    kan være smittsomt.
    – Hafiz –

    Oversatt av Siri Ansok

    Originalen går slik:

    I sometimes forget
    that I was created for Joy.
    My mind is too busy.
    My Heart is too heavy
    for me to remember
    that I have been
    called to dance
    the Sacred dance of life.
    I was created to smile
    To Love
    To be lifted up
    And to lift others up.
    O’ Sacred One
    Untangle my feet
    from all that ensnares.
    Free my soul.
    That we might
    Dance
    and that our dancing
    might be contagious.

  22. Lars sier:

    Dagen i dag!

    Hopp til navigeringHopp til søk
    Dagen i dag er en merkelig dag.
    Den er din.

    Dagen i går slapp deg ut av hendene.
    Den kan ikke få annet innhold enn du alt har gitt den.

    Dagen i morgen har du ikke noe løfte på.
    du vet ikke om du kan regne med å råde over den.

    Men dagen i dag er det eneste du kan være sikker på.
    Den kan du fylle med hva du vil.
    Benytt deg av det.

    I dag skal du glede et annet menneske
    I dag kan du hjelpe en annen.
    I dag kan du leve slik at du i kveld er glad for at du er til.

    Dagen i dag er en betydningsfull dag.
    Den Er Din.

    Georg Brandes

  23. Lars sier:

    I dag kom jeg over et sterkt dikt av Hans Inge Fagervik:

    Noen sier «Takk jeg vil ha mer.»
    Andre sier «Takk for det jeg fikk.»
    Noen sier «Det er kaldt ute.»
    Andre sier «Så deilig det er inne.»
    Noen sier «Jeg ser det jo aldri.»
    Andre sier «Så godt å se deg.»
    Noen sier «Vi skulle vært der»
    Andre sier «Så fint det er her»
    Noen sier «Det var da ille.»
    Andre sier «Det kunne vært verre.»
    Noen sier «Så trist at det endte.»
    Andre sier «Så fint at det hendte.»

    En takknemlighetsmeditasjon i seg selv!

  24. Lars sier:

    I dag dukket dette flotte diktet om kjærlighet opp hos Poesiringen:

    Å EIGA

    Stundom spør ein:
    Kan ein eiga eit anna menneskje?

    Når to møtest
    i hug og hold
    og kjenner seg eitt
    so ikkje anna er te –
    kjenner seg eitt
    i eit augnekast,
    i eit lite ord,
    i ein tanke,
    i hugskot
    som fer som kornmod
    ivi blømande engjir –
    kjenner seg eitt
    i det ein aller nevner
    men som er som svalande regn
    for solbrend mold.

    Når to hev møtt einannan
    slik at ikkje anna var te,
    slik at dei kjende seg sterkar enn alt
    og veikar enn alt,
    skjønna berget, so hardt det er,
    skjønna blomen, so mjuk han er –
    og stend eismalle att.
    Er ein då eismall?
    Er ikkje då det andre men’skje med
    i kvar rørsle ein gjer?
    Jå, kan ein då noko sinn bli eismall att?

    Når to gjev seg til kvarandre,
    og dei stend eismalle att
    kjem det ein stri
    i hugen,
    i holdet,
    om det å eiga
    og det å vera fri.

    For enno er men’skje bundne
    og veit ikkje kva dei sei
    når dei kviskrar til kvarandre:
    eg elskar deg.

    Fyrst dei hev sagt ordet
    rymer dei
    som for ein brand dei hev sett på.

    Fyrst når to men’skjer kan sei til kvarandre.
    Gå der du vil,
    du er du!
    Gjer det du vil,
    eg er eg –

    Men eg ser vegen din
    og eg lyder etter fotefari dine
    og eg kjenner din vilje
    strøyma gjenom blodet
    i javne, rolege pulsslag –

    Fyrst då kan to men’skje eiga kvarandre.

    Aslaug Vaa (1889 – 1965)

  25. Lars sier:

    I dag dukket følgende dikt opp:

    PUSTEØVELSE
    Hvis du kommer langt nok ut
    får du se solen bare som en gnist
    i et sluknende bål
    hvis du kommer langt nok ut.
    Hvis du kommer langt nok ut
    får du se hele Melkeveiens hjul
    rulle bort på veier av natt
    hvis du kommer langt nok ut.
    Hvis du kommer langt nok ut
    får du se Universet selv,
    alle lysår-milliardenes summer av tid,
    bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt
    som juninattens stjerne
    hvis du kommer langt nok ut.
    Og ennu min venn, hvis du kommer langt nok ut
    er du bare ved begynnelsen
    – av deg selv.
    – Rolf Jakobsen –

    Villgjess
    Du trenger ikke være flink
    Du behøver ikke krabbe på dine knær
    i hundre mil gjennom ørkenen, angrende.
    Du trenger bare å la det myke dyret i din kropp elske det det elsker.
    Fortell meg om din fortvilelse, og jeg vil fortelle deg om min.
    I mens går verden videre.
    I mens beveger solen og regndråpene seg over landskapet,
    over præriene og de dype skoger,
    fjellene og elvene.
    I mens flyr villgjessene høyt i den klare blå luften,
    på vei hjem igjen.
    Hvem du enn er, uansett hvor alene,
    Verden er åpen for din fantasi,
    og roper til deg som villgjessene, hest og spennende –
    og minner deg igjen og igjen om din plass i tilværelsens familie.

    — Mary Oliver

  26. Lars sier:

    Den som ikkje veit kva
    han søker, kan aldri
    finna det. Den, som veit
    kva han søker, finn
    bare det.
    Derfor må søkinga vera
    større, eit område for rop
    og ekko, der kvart namn
    er det første ordet
    i eit eventyr.
    – Gösta Ågren –

    Norsk versjon: Helge Torvund

  27. Lars sier:

    Stilla.
    So lett
    å blande
    med
    einsemda.
    Men du
    kan kjenne
    ho att
    på stega.
    Ho tvingar
    seg ikkje på.
    Ho er
    der alltid
    – listande
    bakom
    alt det andre.
    Tenn eit lys,
    og sett
    deg ned.
    Høyr
    kva ho har
    å kviskre deg.
    Stilla.
    – Hilde Moe Hillestad –

  28. Lars sier:

    Drøym ikkje om det umulige
    Drøym om det mulige
    Drøym ikkje om at livet alltid
    skal stryka deg medhårs
    men at du må evna gripa
    gledene når dei kjem
    Drøym ikkje om at sola
    alltid skal skina på deg
    men at du må evna ta imot
    og skapa godt i allslags ver
    Drøym ikkje om ein prins
    som skal koma på sin kvite hest
    men om ei varm hand som held
    både i gode og vonde dagar
    Drøym om mot og styrke
    til å forvalta det du har fått
    – Bente Bratlund

  29. Lars sier:

    The Journey
    Mary Oliver

    One day you finally knew
    what you had to do, and began,
    though the voices around you
    kept shouting
    their bad advice —
    though the whole house
    began to tremble
    and you felt the old tug
    at your ankles.
    “Mend my life!”
    each voice cried.
    But you didn’t stop.
    You knew what you had to do,
    though the wind pried
    with its stiff fingers
    at the very foundations,
    though their melancholy
    was terrible.
    It was already late
    enough, and a wild night,
    and the road full of fallen
    branches and stones.
    But little by little,
    as you left their voice behind,
    the stars began to burn
    through the sheets of clouds,
    and there was a new voice
    which you slowly
    recognized as your own,
    that kept you company
    as you strode deeper and deeper
    into the world,
    determined to do
    the only thing you could do —
    determined to save
    the only life that you could save.

  30. Lars sier:

    Fra kveldens webinar på nærvær.no:

    Det å være i sin kropp
    Vite at nok er nok
    Vite når en må ut
    Hvor en skal
    Hvor lenge en blir borte
    Når en kommer tilbake
    Ikke bli en hjemløs
    Vær i deg selv
    Beskytt og sett grenser
    Unngå energilekkasje
    Stell fint med deg selv
    La andre stelle med seg
    Rens ditt felt
    Aksepter alt som det er
    Gå inn i ditt hjerte
    Ta dype pust
    La kjærligheten vibrere
    Beveg deg i dens rytme
    Du er hjertets vokter
    Stå i ditt indre lys
    I fred
    – Erik Larsen –

  31. Lars sier:

    The worst thing we ever did
    was put God in the sky
    out of reach
    pulling the divinity
    from the leaf,
    sifting out the holy from our
    bones,
    insisting God isn’t bursting
    dazzlement
    through everything we’ve made
    a hard commitment to see as
    ordinary,
    stripping the sacred from
    everywhere
    to put in a cloud man elsewhere,
    prying closeness from your heart.

    The worst thing we ever did
    was take the dance and the song
    out of prayer
    made it sit up straight
    and cross its legs
    removed it of rejoicing
    wiped clean its hip sway,
    its questions,
    its ecstatic yowl,
    its tears.

    The worst thing we ever did is
    pretend
    God isn’t the easiest thing
    in this Universe
    available to every soul
    in every breath.

    — Chelan Harkin

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.