I natt ramlet bl.a. dette diktet av Børli inn i innboksen via Poesiringen. Det ga mange tanker:
HELT ENSOM BLE JEG ALDRI….
Helt ensom ble jeg aldri, trass i alt…
Stjernene på himmelen var mine søstre,
vinden en gammel venn
fra barndommens barfotsomrer
i villblomstbakkene ved Børen sjø.
Jeg levde dager i vennskap med ting
av nærhet og fred, dager
da ansiktet nede i kilden smilte
skjønt det var mitt eget..
Og nå, nå har jeg levd lenge nok til
å høre døden synge i mine årer.
Det er som en stor fred,
et løfte om engang å få bo
på kontinenter inne i fuglesangen…
Hans Børli
