Sorg og sinne

Så er det klart for enda en begravelse i år. Den fjerde – alle på min alder. Det er ganske så tungt kjenner jeg. Den siste var i tillegg et selvmord, og da blir det ekstra mange tanker. Familie inviterte de som ville til å skrive noen ord på kista. Det har jeg gjort, og kjenner det gjorde godt i sorgprosessen. For jeg må ærlig innrømme at det også har vært litt sinne på lur her. Og fortvilelse.

Fullmånesafari for noen dager siden. Foto: Lars Verket

Her er mitt bidrag til reisen:

FAR VEL

Å be om hjelp,
kan være så vanskelig.
Noen ganger er det helt nødvendig.
Skulle så gjerne vært der for deg.
Skjønt hvor ille du hadde det.

Nå er det for sent.

Takk for det vi delte,
både det vanskelige og lette.
Du var en god mann!
Hvil i fred
min venn.

Lars Verket 26.7.21

Jeg brukte noen netter på disse linjene, og i etterkant ser jeg at det var viktig for sorgprosessen. For sortering av sorg, sinne og fortvilelse. Etterhvert dukket takknemligheten opp.

Også deler jeg det her fordi jeg tror det må bli lettere å be om hjelp. Vi har mange systemer som vi kan be om hjelp fra, men jeg tenker på at det skulle vært lettere å være sårbare overfor hverandre. I denne «arbeidslinja» skal alle være i full jobb og klare seg selv. Hele tiden. Slik er ikke livet. Vi må bæres innimellom, og så bærer vi andre. DET er livet…

I forlengelsen av dette laget jeg følgende aforisme til @ludensvitalis:

Veien til den andres hjerte er brolagt med sårbarhet.

Ludens Vitalis

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.