Drivkraft

I 2021 har jeg hørt en del på podcasten “Drivkraft” fra NRK P2. Dette bringer jo frem noen tanker. Hva er min drivkraft?

Sliten fyr i Høllen etter 5 lange dager langs den uoff. kyststien i Kristiansand. Foto: Meg selv.

Jeg tror den viktigste drivkraften min er å være i bevegelse. Gjerne fysisk, men det må skje noe. Jeg må lære, være på vei et sted. Ting må være i prosess. Jeg blir utrolig fort rastløs av stillstand og at ting bare går i ring.

Å utvikle kyststi i Kristiansand er et godt eksempel. Her får jeg muligheten til å dytte litt på en prosess som har foregått i kommunen i over 30 år. Samtidig får jeg være i bevegelse (fysisk), og får mange fine turer sammen med venner. Vi samskaper noe som stadig utvider seg. Først fra noen etapper i sentrum, så til 9 etapper fra Hamresanden til Høllen.

Når andre kjeder seg og ser TV, så har jeg dilla på bøker. Det går litt i rykk og napp, men i 2005 tenkte jeg at det hadde vært fint å lese i stedet for å se TV. Så har det ballet på seg siden dengang. I snitt blir det 1-2 bøker i uka, altså 50-100 i året. Det er også en prosess, og jeg synes jeg lærer noe nesten hver dag. Gleden – undringsgleden, er en fantastisk drivkraft.

De siste årene har takknemligheten også kommet inn i livet på en helt annen måte. Undring og takknemlighet går hånd i hånd – og er en veldig drivkraft synes jeg. Før var jeg nok mer utadrettet, mens nå finner jeg like stor glede i å utforske ting i eget liv.

Men, at det er bevegelse både i meg, i de rundt og i forskjellige sirkler lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt synes jeg er bra. Noen ganger kan jeg til og med tenke at det beveger seg litt mye… 🙂

I en samtale i går dukket “tørketrommelen” opp som en metafor. Innimellom går livet vel fort, eller det skjer ting som er utenfor vår kontroll. Da kan vi havne i trommelen, og inni der er det ikke lett å finne avbryteren. Da er det viktig å ha noen strategier for å komme levende fra det: “Hva kan jeg lære av dette?” Ved å stille deg selv dette spørsmålet er du straks utenfor tørketrommelen, og kan se deg selv litt utenfra.

Da reduseres intensiteten kanskje noe, men du får igjen evnen til å ta valg som stemmer overens med din drivkraft (som jo ofte handler om verdier). Jeg ender stadig opp med autentisitet som viktigste verdi – at jeg skal si og gjøre det samme. Fake news – altså å si/skrive noe du vet er feil – det blir jeg helt satt ut av…. Selv så vanlig det er…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Livsmestring. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.