Her finner du dagbok fra en kortreist vandreferie langs den vakre og mangfoldige kystlinjen i Kristiansand. Utgangspunktet er dugnadsarbeidet: «Forslag til kyststi i Kristiansand» som ble utarbeidet første halvår 2021.

Foto: Lars Verket (2021)
Nok en morgen med alarm klokken 07 (hadde det på Bragdøya også for å rekke første båt), og pakker raskt sammen leir. Litt frokost før avgang mot en topp med dekning. Heldigvis behøvde jeg ikke gå så langt. Sydøst i Rossevann passerer stien et punkt på 75 meter, og her var det både hengekøyetrær og dekning. Derfor monterte jeg opp igjen tingene her, og gjorde meg klar til å delta på TEAMS.
Litt ventetid frem til klokken 09, så det blir litt mer vann og nøtter. Når klokka slår 09 er jeg klar som et egg, men det var tydeligvis ingen andre. Jeg ringte for å spørre hva som skjer, men ingen tar telefonen. Etter 10-15 minutter kobler jeg bare ned, og kjenner at lufta går litt ut av ballongen. Jeg bestemmer meg for å hvile litt til, og blir i køya nesten til 11.

Da er skuffelsen over, og jeg tar fatt på det som kan bli den siste dagen langs kyststien i denne omgang. Da jeg startet virket Høllen veldig langt unna, men det går ganske radig sydover gjennom skogen. Snart er jeg på Svensheia, og nyter den fantastiske utsikten over skjærgården. Dette er det høyeste punktet på forslaget til kyststi.

Gikk innom fortoppen til Svensheia også. Her var det et arbeidslag i gang. Prøvde å slå av en prat, men ingen av disse var fra Norge. Så ble det bratt nedstigning til Langenesveien, og på vei til Romsviga var jeg innom en liten hage der det sto «Velkommen«. Denne var til minne om en krigsseiler, og på skiltet sto det at man bare kunne forsyne seg. Jeg tok ett jordbær, og noen solbær. Solbærene er de beste jeg noensinne har smakt!

Foto: Lars Verket (2021)
Så gikk jeg videre til Romsviga, og det var mye folk. Mellom Romsviga og Helleviga er det fin og merket sti. I Helleviga var det åpen café, og sjelden har kald cola og vaffel smakt bedre… Det ble også en veldig hyggelig prat med de to som sto i kaféen, og jeg la igjen QR-kode slik at flere kunne ta del i kartet med den foreslåtte kyststien. Den offisielle kyststien vil 100% sikkert gå innom både Helleviga og Romsviga, men fra Svensheia til Kroodden er det mange alternativer. De som sto i kaféen hadde aldri sett noen som hadde vært så glad for servering!

Da jeg forlot Helleviga gikk jeg helt ytterst på svabergene videre. Bukta helt i syd er en skikkelig perle, og full av folk. Rett vest av denne møtte jeg to damer med store sekker og frysebag. Jeg roste bruka av sekk, og de kunne fortelle at de hadde overnattet her ute. Da kunne jeg opplyse om at det var forbudt fremdeles, og det hadde de ikke fått med seg. Atferdsreglene i Kristiansand ble oppdatert i våres, og veldig mange friormåder er nå åpnet opp for overnatting (telt/hengekøye). Dessverre gjelder ikke det for Friluftsparken i Helleviga. Der er det bare østsiden av Paradisbukta som nå er lovlig. Og det var neste strekningen jeg gikk.
På vei dit må en dessverre innom Langenesveien i nesten 300m, men så går det sti ut i østre Paradisbukta. Her er det flotte svaberg, og på toppen er det et åpen område med to gapahuker. Dette er ganske nærme hus, så det frister ikke så veldig med telt her. Utvalget av trær til hengekøye er også litt begrenset i dette området, men det er mulig.

Her skrev jeg en SMS til N247.no, og spurte om de hadde lyst på en prat. I motsetning til andre medier tente de på saken med en gang, og jeg ble enige om å si i fra når jeg gikk fra Kiwi. Så skulle jeg møte de ved kirken syd av Langenes skole.
Videre gikk jeg opp gjennom hytteområdet i Vragevigheia, og krysset Langenesveien. Krysset tilbake igjen ut Kileneset, og så tilbake igjen før et bad i indre Kilen. Så kom jeg ut på Langenesveien der sykkelstien begynner, og fulgte denne bort til butikken. Her ble det mer mat – blant annet en kurv med jordbær. Sjelden har de smakt bedre!
Så fortsatte jeg inn i bebyggelsen, og nøt godt av alle snarveiene mellom veisystemene her. Nord av Kosseviga fortsatte jeg på sti bort til Kvernhusvannet, og her er det merket og smal grusvei. Underveis møtte jeg journalist/fotograf fra N247.no, og det ble et hyggelig møte. Og ikke minst en fin artikkel: Hamresanden – Høllen 130 km. Den kom på allerede samme kveld…

Ved Kvernhusvannet tok jeg dagens andre bad. På veien videre møtte jeg to damer som slo av en prat. De kunne fortelle om en ny vei opp til Årosveden. De sa det var en liten omvei, men at stien var mye finere enn den foreslåtte traséen. Etter å ha gått den må jeg gi de delvis rett, selv om jeg er usikker på om jeg fant helt den stien de siktet til. Den går også litt lenger inn i landet, men det betyr ikke så mye i og med at en bare ser skog likevel. Årosveden er jo stedet med utsikten (se toppen av siden).
Alltid fint med utsyn, og denne dagen var det skyfritt og fri sikt langs hele kysten. Fint å se Ny-Hellesundsområdet fra denne vinkelen også, og ikke bare fra kajakken. Herfra er det fin sti videre vestover til Bruneset. Underveis var jeg nedom Fippevika. Skrev meg inn i boka, og tok et bad. Et fantastisk sted!

Ved Bruneset kom jeg i prat med et ektepar om bruken av fellesområdet her (gressplen/strand), og fikk en klar forståelse av at alle kunne bruke det. Jeg ymtet også noe om at det kunne vært fint med blåmerking gjennom området, fordi blåmerkene slutter ganske fort når du kommer inn mellom hyttene her ute. Så gikk jeg igjennom hyttefeltet, og fulgte asfaltvei nordøstover. Så nordvest opp til Stifjellet, og nedover gjennom hyttefeltet. Da kom jeg ut ved Åros Camping.
Her er det full halloi, og jeg orker ikke stoppe for en is engang. Ser for meg at det skal bli utrolig deilig med softis i Høllen. Fra Åros og bort til veien er det bygd trebrygge i sanddynene, så dette er en utrolig flott del av kyststien. Forbi veien følges sykkelstier på hver side av brua, og så kom jeg ut ved den fine trehusbebyggelsen i Høllen. Herfra er det kort vei til båthavn, friområde og bussholdeplass.

Joker i Høllen var endeholdeplassen på min kortreiste ferie. Selv om klokka var nærmere 20, så var det lang kø for softis. Bussen gikk hver halvtime, så da kom bussen før jeg fikk meg softis. I det hele tatt er det veldig lett å bruke kollektiv langs nesten hele kyststien. Eneste unntaket er Romsviga-området, der det er litt lite tilbud. Bussene går via E-39 og så inn til Langenes snuplass.

Foto: Lars Verket (2021)
På bussen ble jeg sittende å tenk på hvor mange fantastiske perler vi har i denne kommune, og at drømmen om en snor å tre de på kanskje kan bli en realitet i min levetid. Hvem vet? Nå er det i alle fall bevist at det kan gjennomføres en kortreist og bærekraftig ferieuke i og rundt Kristiansand sentrum. Det blir definitvt ikke siste gangen jeg går denne turen!
Bra for meg, bra for byen, bra for klima – snakk om Kinder-egg!
Lars Verket etter å ha gått 130+ km
i egen kommune som kortreist ferie.
FAKTA DAG 5
Distanse: 24,3
Matutgifter: 330,- (Inkl. sen middag ved ankomst Kristiansand)
Andre utgifter: 33,- (Bussbillett.)
Menneskemøter (pratet med utenom handel): 7
OPPSUMMERT DAG 1-5:
Distanse: 131,2 km
Matutgifter: 1.285,20- (Her kunne jeg helt klart både spart inn en del, og spist mye sunnere/mer bærekraftig.)
Andre utgifter: 132,- (Bussbilletter – båtturen t/r Lumber-Bragdøya koster 100,- hvis du ikke er medlem av Bragdøya Kystlag)
Totale utgifter på turen: 1.417,20-
Menneskemøter (pratet med utenom handel): 31
Tilbaketråkk: Dagbok fra kortreist ferie – Kyststi.no