15.7 Asperøya – Rossevann

Her finner du dagbok fra en kortreist vandreferie langs den vakre og mangfoldige kystlinjen i Kristiansand. Utgangspunktet er dugnadsarbeidet: «Forslag til kyststi i Kristiansand» som ble utarbeidet første halvår 2021.

Våknet ganske tidlig, og la avgårde uten noe særlig frokost. Det er ikke så langt før du kommer inn i bebyggelsen fra Asperøya, og det var litt kjedelig å labbe på asfalt etter en så fin overnatting ute i naturen.  Den foreslåtte traséen går nedom Geiderøy. Jeg gikk ikke helt ut på denne, men tok noen bilder fra broa. Her er det flotte sørlandsmotiver begge veier. Dessverre er det vanskelig å komme nær vannet her, så det blir et langt strekke med mer asfalt mot nordvest til en passerer Ytre Lindebøkilen. På veien møtte jeg ei venninne fra byen, og fikk en god prat med henne. Her var også en del andre morgenjoggere, så gjorde klar til intervalltrening(!) Det må ha vært litt av en utfordring i den varmen.

Så går det sørover igjen, og jeg hadde fått tips om et utsiktspunkt jeg ville sjekke ut. Når jeg skriver dette nå, så ser jeg at det kanskje er en sti opp til dette, men under vandringen i sommer gikk jeg veien opp. Da kommer du opp til en vanntank på Greivåsen. Her er det lite tilrettelagt, og det virker som om taket på magasinet blir brukt til festing. Heldigvis fikk jeg øye på en sti sydøst av taket, og da kom jeg ut på et lite høydepunkt med fantastisk utsikt (se toppen av siden). Her inntok jeg litt nøtter og en energibar. Enkel frokost med utrolig utsikt. Anbefales!

Fra utsiktspunktet er det kort vei til Vrageviga, og da kom jeg også tilbake til vannlinjen. På disse feriedangene gikk jeg med en app som heter Glympse, og håpet på at noen ville slå følge. Inntil denne dagen hadde jeg hatt lite hell med det, men denne dagen skulle bli annerledes. I Vrageviga sto nemlig Frode, og han har massevis av kunnskap om “Øya”. Både historie (spesielt fra krigen), men også mye annen kunnskap jeg fikk glede av. Ikke minst var det veldig hyggelig med selskap etter å ha gått tre lange dager alene.

Frode tok meg med på en del nye strekninger mot Anstens fyr, så her blir det flere nye oppdateringer av forslaget til kyststi på Flekkerøy. Været var helt utrolig fint denne dagen også, så vi la inn en lang badepause på Anstens fyr. Det må ha vært 22-23 grader i vannet. Det ble til og med en tur opp i Anstens fyr, og her har jeg aldri vært inne før. Fyrinteressen min er jo over gjennomsnittet, så dette var enb flott opplevelse. Høydepunktet var likevel når broren til Frode kastet i land en pose reker til oss. Det var god turmat! Helt ferske.

Vi fortsatte langs vestsiden av Flekkerøy. Her er det et fantastisk flott landskap med svaberg. Denne dagen var det massevis av folk, men de aller fleste hadde kommet hit med båt. Vi møtte ingen som gikk slik som oss. I nordvest tok vi oss et nytt bad, før vi gikk inn i bebyggelsen igjen.

Her fikk jeg en veldig trist telefon om at en venn hadde tatt sitt eget liv. Så dette kom til å prege vandringen videre. Men, vandring er godt sorgarbeid. Jeg fikk tid til å reflektere, kjenne på hva som dukker opp. Både sinne, takknemlighet, sorg og annet.

Frode fulgte med helt bort til Flekkerøy, og så takket han for følge. Jeg var utrolig takknemlig for følge denne dagen, og for en dag! Store høyder og dype daler… Livet i et nøtteskall.

Ved Kiwi kopierte jeg dagen før med middag og og litt handling. Gutten i matvogna kjente meg igjen, og jeg fikk skrytt litt av turen rundt Flekkerøy. Kanskje han kopierte turen senere på sommeren? Jeg timet middagen med bussen gjennom tunellen, og vips var jeg tilbake på Kroodden. Det er blitt sen ettermiddag, og jeg ble oppmerksom på at jeg skulle ha et møte dagen etter kl 09 digitalt. Jeg hadde lyst til å komme et stykke rundt Sandvigdalsfjorden før jeg tok det. Dermed bestemte jeg meg for å korte inn litt, og gikk ikke ut til Torsteinsneset. I stedet krysset jeg rett over til Sandvigdalsfjorden, og gikk så nordover i skogen her. Her er det opp og ned, og høydemeterne baller på seg. Hver høyde gir flott utsikt.

Den siste toppen – Ravneheia, er faktisk 101 meter over havet, men jeg var ikke helt på toppen. Stien passerer litt vest for den, og går ned til Langenesveien. Den følges et kort stykke, før jeg tar veien inn til Rossevann. Da begynte det å bli sent, og jeg bestemte meg for å gå inn til vannverket ved Rossevann. Det blir mer asfalt enn forslaget til Kyststi, og jeg kom lenger vest inn i skogen. Da jeg ankom vannverket var det svært dårlig dekning der, så her kunne jeg ikke være. Dessuten var det veldig gjenvokst. Klokka var nesten 21, og beina begynte å bli veldig tunge. På grunn av møtet måtte jeg videre…

Stien sydover langs Rossevann er rimelig kupert, og det var ingen opplagte steder å overnatte. Til slutt tenkte jeg at nå tar jeg første og beste plass. Helt uavhengig av dekning. Så får jeg heller stå opp tidlig dagen etter for å gå til et sted med dekning. Jeg så på kartet at det var en topp langs stien ikke så veldig mye lenger sør, men det var ikke snakk om å gå flere høydemeter denne kvelden.

Da jeg kom til Støa var det ikke vanskelig å bestemme seg for å tilbringe natten der. Selv uten dekningø. Fikk sendt ut en nattamelding til kona om at alt var vel, og tatt et deilig bad. Selv med to bad i havet, hadde jeg badet i svette mesteparten av ettermiddagen og kvelden. Jeg startet fra Kroodden med nesten 3 liter vann, og heldigvis var det fortsatt en liter igjen.

Badet ved Støa gjorde utrolig godt, og da køya var på plass tok det ikke mange minuttene før søvnen kom.

FAKTA DAG 4:
Distanse: 30,4
Matutgifter: 191,16-
Andre utgifter: 33,- (Bussbillett.)
Menneskemøter (pratet med utenom handel): 4

Jeg gikk dette forslaget til Kyststi fra Hamresanden – Høllen fra den 12.-16. juli i 2021, og dagboken ble skrevet ut i august og publisert på rett dato her i bloggen. Hvis du vil se bilder fra turen (mobil og kamera), så ligger de i galleriet: Kortreist ferie 2021 (311 stk)
Du kan lese mer om dugnadsprosjekt om kyststi i Kristiansand her: www.kyststi.no